[Meny]
DAGBLADET [Ledere] [Kommentar og kronikk] [Anmeldelser ] [Skribenter] [Kulturdebatten] [S&Oring;K]

132 år etter borgerkrigen står USA fremdeles langt fra målet om "Ett Amerika". En kommisjon er nedsatt, men kanskje ligger det største håpet hos folket selv.

Apartheid, USA
NEW YORK (Dagbladet): I vår var det 50 år siden en mann ved navn Jackie Robinson gikk ut på banen Ebbets Field for å spille first base for The Brooklyn Dodgers i det mytiske spillet baseball. Han var svart og brøt raseskillet, apartheid, i Amerikas favorittidrett.


Av HALVOR ELVIK
Ti år seinere sendte president Dwight Eisenhower soldater for å følge ni ungdommer på skolen i Little Rock, Arkansas, der det inntil da bare hadde gått hvite elever. Bildene av en av disse hvite elevene sved seg inn i verdens visuelle bevissthet der hun med ansiktet i forvridd hat skriker nedverdigende ord etter en sky og tilbakeholden, jevnaldrende Elizabeth Eckford med solbriller.
  Bill Clinton var elleve år gammel da USAs og verdens øyne var rettet mot hjembyen hans. Han som er en av de yngste presidentene i Amerikas historie, vokste opp mens normen og loven var at svarte og hvite skulle leve atskilt med minst mulig kontakt på egne skoler, egne seter i bussen, egne toaletter, egne boligområder, egne restauranter og egne baseballigaer.
  Den hvite eleven sto fram på TV forleden og fortalte at hun nå i voksen alder har bedt Eckford om unnskyldning for sine forkvaklete holdninger og sine brutale ytringer fra førti år tilbake. Begge kvinnene deltok i markeringen av 40-årsdagen for integreringen av Central High School i Little Rock.
Clinton var hovedtaler ved markeringen, som var et ledd i en serie markeringer og tiltak presidenten og hans medarbeidere håper skal bidra til et gjennombrudd i en forsoning mellom rasene og bli stående som arven etter Clintons presidentperiode.
  Sørstatslederne som brøt med Washington i 1860 og utløste den fem år lange og blodige borgerkrigen i 1861, sa de gjorde det for å "forsvare en livsform". Den livsformen var basert på slaveriet der svarte mennesker var eiendom med samme status og funksjon som hester og buskap. Da sørstatene tapte borgerkrigen, ble det slutt på slaveriet, men ikke på raseskillet. Da Elvis Presley begynte å spille inn plater i Memphis på femtitallet, var samfunnet rundt ham organisert etter de samme prinsippene som i Sør-Afrika ble døpt apartheid. Først etter kjennelsen Brown v. Board of Education of Topeka i Høyesterett i 1954 begynte den lange veien mot opphevelse av apartheid i amerikanske skoler.
  I juni i år satte president Clinton ned en kommisjon med sju medlemmer under ledelse av historikeren John Hope Franklin som i løpet av tolv måneder skal levere en anbefaling til et handlingsprogram for å bekjempe det som nå kalles "raseproblemene" i det amerikanske samfunnet. 82-årige Hope Franklin arbeidet for høyesterettsdommer Thurgood Marshall under rettens arbeid med "Brown"-kjennelsen i 1953. Kommisjonens første møte i sommer ble preget av en springende debatt om håndhevelse av borgerrettighetslovene, av justisvesenet, utdanningsystemet, miljørasisme, helsevesenet og innvandring. En av kommisjonens rådgivere advarte medlemmene mot å gjøre den til en "kommisjon om alt mulig", og arbeidet ble foreløpig konsentrert om utdanningssystemet, arbeids- og forretningslivet.
  Kommisjonens skjeve start er en god illustrasjon på dagens tilstand når det gjelder samlivet mellom amerikanere (og nordmenn) som skiller seg fra hverandre i hudfarge eller med andre fysiske og kulturelle ulikheter. Vi har problemer knyttet til disse ulikhetene på alle samfunnsområder, og de er fortsatt knyttet til sterke følelser som kan fordreie et ansikt og utløse hatefulle ord når skillene brytes ned og det står om arbeidsplasser, utdanning eller naboskap.
  Kanskje klarer Bill Clinton å bruke presidentens talerstol til å skape et gjennombrudd, men trolig er det enda viktigere på lang sikt at mange mennesker har tatt saken i sine egne hender og krysset skillelinjene grundigere enn noe regelverk kan forordne. Deres barn er etter hvert så mange at rasekategoriene på skjemaene i det amerikanske byråkratiet ikke lenger strekker til. Hvor skal golfspilleren Tiger Woods krysse av for rase når han er svart, asiatisk, hvit og indiansk? Sangstjernen og skjønnhetsidealet Mariah Carey er også litt av hvert som gjør det vanskeligere å praktisere apartheid selv om de konservative bevegelsene i Amerika og i Norge forsøker på stadig nye måter og områder.


[
:nyheter | :meninger | :sport | :nett | :respons | :guiden | :spill | :annonser ]

© Dagbladet