Crazykomisk nobelpris!
Av FREDRIK WANDRUP
Hva er litteratur? Fins det et alternativ til poesi og prosa som er så avansert at den fortjener nobelprisen? Hittil i prisens historie har svaret vært nei. I går endret komiteen sin innstilling med et rungende JA.
For hva har den anarkistiske opprøreren, den karismatiske skuespilleren og teaterfenomenet Dario Fo egentlig skrevet? Ikke så mye. På norsk foreligger bare «Liten håndbok for teaterfolk» (Universitetsforlaget 1992). Den er oversatt av blant andre Eva Falck, som siden har skrevet «Dario Fo - gjøgler og samfunnsrefser» (Ad Notam, Gyldendal 1995), som inkluderer noen monologer fra «Mistero Buffo». I tillegg kan enkelte hefter med teatertekster skaffes fra det danske forlaget Drama. På engelsk fins det langt flere bøker om Dario Fo enn av ham.
Det er på denne bakgrunnen man må forstå at Universitetsforlagets direktør Trygve Ramberg ble stum av overraskelse da jeg i går ringte opp og gratulerte ham med nobelprisen, forlagets første noensinne. «Er det noe jeg har gått glipp av?» spurte han. Dario Fo er ikke kjent som bokforfatter , men som et fenomen; et verbalt fenomen som overlater mye av tekstbehandlingen både til skuespillerne og publikum. Fo fins ikke i noen VITA-serie, NOVA-serie eller PAN-serie for oversatt verdenslitteratur. Derimot er han pensum i teatervitenskap.
Dario Fo representerer en undergrunnstradisjon, en muntlig fortellerkunst som snarere har røttene i middelalderens improviserende torgunderholdning enn i det 20. århundrets modernisme. Dario Fo kan betraktes som en stand-up-komiker, en gjøgler mer i slekt med Groucho Marx, Lenny Bruce eller Monty Python enn sine dramatikerkolleger, for eksempel Luigi Pirandello (nobelprisen 1934) eller Samuel Beckett (1969). Fo er dessuten den eneste rene dramatikeren som har fått prisen (Bertolt Brecht tilhører den eksklusive klubben av ikke-vinnere). Ikke nok med det: Mange av Dario Fos mest eksklusive tekster fins bare i hans eget hode eller i publikums minne - og knapt nok der.
Når Dario Fo har fått nobelprisen, har komiteen i Stockholm for en gangs skyld åpnet mer enn den tunge døra inn til sin egen møtesal. De har åpnet dører ut til en verden av ord, der også en kandidat som Bob Dylan befinner seg. Bortsett fra at Dylan improviserer mindre. Slik sett ville Dylan faktisk vært et mer «litterært» valg enn Dario Fo. Dette kan blir riktig spennende i årene som kommer. Hold deg i live, Astrid Lindgren!

© Dagbladet