Boris Jeltsin og hans regjering kan knapt nok drikke én cocktail med vestlige kolleger uten å få drinken i vrangstrupen. Overalt møter de ubehagelige spørsmål om Aleksandr Nikitin. Bør spørsmålene bli enda ubehageligere?

Nikitin i vrangstrupen
Europarådet har under helgas toppmøte utpekt en observatør som skal følge utviklingen i Nikitin-saken. Hans jobb er for så vidt enkel. For tiltalen mot Aleksandr Nikitin er i seg selv et eklatant brudd på menneskerettighetene, og betingelsene for Russlands medlemskap i Europarådet.

Av MORTEN STRAND
Tiltalen er for det første basert på en hemmelig lov. For det andre må den hemmelige loven gis tilbakevirkende kraft hvis Nikitin skal dømmes. Begge deler er klare brudd på forutsetninger for medlemskap i Europarådet. Tiltalen er altså et brudd på god folkeskikk, slik den europeiske vaktbikkja i menneskerettighetsspørsmål har definert det. Og hva gjør man med folk uten folkeskikk? Vesten har bestemt seg for å mase til Russland lærer. Med økende bekymring må vi nå spørre om Jeltsins Russland virkelig vil lære?
Bare dager før Boris Jeltsin reiste til Europarådets toppmøte i helga, skrev han under en lov som gjør at det er en forbrytelse å formidle innsyn om kjernefysisk søppel på militært område. Loven vil drepe alt internasjonalt samarbeid med Russland om atomsikkerhet, sier Bellonas Frederic Hauge. Den er allerede døpt «Nikitin-loven», og har til hensikt å skremme folk fra å gjøre nettopp det Nikitin gjorde; nemlig å kartlegge miljøskadene den russiske Nordflåten har etterlatt seg etter fire årtier med en hodeløs kjernefysisk opprustning.
Loven er politisk viktig, fordi den viser at «noen» i Moskva kjemper en innbitt kamp mot større åpenhet - og får gjennomslag. Det hjelper altså ikke at Jeltsin-regjeringens viktigste mann, finansminister Anatolij Tsjubais, sitter på første benk og klapper når Nikitins forsvarer Jurij Smidt blir utpekt til «årets jurist» i Russland. Det hjelper heller ikke at Jeltsin-regjeringens wonderboy, Boris Nemtsov, selv har bakgrunn som miljøvernaktivist. De liberale kreftene i Russland sitter ikke alene ved rattet på landets humpete vei til demokrati. Behandlingen av Aleksandr Nikitin vil være en viktig indikasjon på hvor Russland går.
Det vestlige presset mot Russland går ut på å understreke at landet følger menneskerettighetene og internasjonalt aksepterte rettsregler i Nikitin-saken. Typisk her er statsminister Thorbjørn Jaglands tale på Europarådets toppmøte i helga. «Vi stoler på at (Nikitin-)saken vil bli behandlet i full overensstemmelse med internasjonal lov.» Men kan vi virkelig stole på det når vi allerede vet at tiltalen er et grovt brudd på internasjonal lov?
Jaglands språk er ganske grov kjeft vurdert etter diplomatiske språknormer. Men språket er det samme som ble brukt før det ble kjent at tiltalen mot Nikitin baserer seg på en hemmelig lov med tilbakevirkende kraft. Bør man ikke gjøre det klart at tiltalen er brudd på både russisk og internasjonal lov, og kreve at en ulovlig tiltale trekkes tilbake? Nå!
Europarådet og menneskerettighetsdomstolen overvåker rettssikkerheten i medlemslandene. Rådet har forpliktet seg klart til å følge Nikitin-saken til siste slutt. President i Europarådet, Lenny Fisher, brukte halvparten av sin pressekonferanse til å kritisere Russland i Nikitin-saken. USA, Frankrike, Tyskland, Storbritannia og mange andre land tar opp Nikitin-saken regelmessig med russiske myndigheter. Aleksandr Nikitin kan føle seg sikker på at Vesten vil protestere høylydt hvis han dømmes for spionasje etter en ulovlig prosess.
Men han kan ikke lenger føle seg helt sikker på at han aldri blir dømt, slik de fleste trodde da han slapp ut av fengslet for snart ett år siden. For ennå må Jeltsin-regimets menn sette drinker i vrangstrupen på sine reiser til Vesten.

© Dagbladet