Thorbjørn Jagland vil at Arbeiderpartiet skal være en bred venstreallianse. Men Terje Rød-Larsen mener Arbeiderpartiet og Høyre er det reelle politiske sentrum. Hva slags kurs blir det?

I sentrum med Høyre
Selv om Thorbjørn Jagland i dag leverer sin avskjedssøknad og går i opposisjon i løpet av uka, vil Arbeiderpartiet også i tida framover være et kraftsentrum i norsk politikk. Men partiet vil selvsagt ikke ha noe monopol på å skape politikk og stake ut veien inn i vår framtid, slik mange hevder. Det er lenge siden partiet hadde det.

Av ARNE FINBORUD
Men uansett hvor lenge Arbeiderpartiet blir værende i opposisjon, vil det være betydelig interesse for partiets politiske og strategiske veivalg. Nå vil hele partiledelsen være samlet i stortingsgruppa. Derfor blir arbeidet i Stortinget avgjørende for det som skjer med hele partiet.
Selv om det er tilsynelatende idyll på overflaten, vil enhver observatør registrere sterke spenninger i partiets rekker. Forrige helgs landsstyremøte kom samlet ut bak partileder Thorbjørn Jagland. Det var helt nødvendig for å slutte rekkene etter valgnederlaget og den erklærte hovedmotstanderens enorme suksess. Dette er Arbeiderpartiet ekspert på. To måneder etter EU-valget ble ikke partiets største nederlag i etterkrigshistorien nevnt med ett ord på landsmøtet.
Spørsmålet nå er hvor partiet skal vende seg for å vinne fornyet styrke i tida som kommer. Jaglands svar på landsstyremøtet var tilsynelatende klart. Han vil bygge en bred og folkelig allianse på venstresida og samle den i partiets organisasjon. Det skal skje uten formelt samarbeid med andre partier. Stikkordene skal heller være fagbevegelsen, AUF, velgeraksjonen, samråd og rådsmøter. Avskrelt alle floskler må dette bety at Jagland vil dreie partiet inn på en slags ny venstrekurs med større vekt på solidaritet og utjamning. I sitt hjerte er Jagland en mer radikal sosialdemokrat enn sin forgjenger. Det skal forresten ikke så mye til.
Men så kommer Rød-Larsen og gir signaler i stikk motsatt retning. I et omfattende og ganske så oppsiktsvekkende intervju med Kristin Clemet i siste nummer av tidsskriftet Tidens Tegn går Rød-Larsen inn for en tilnærming til Høyre. Han kan ikke tolkes annerledes. Hans beskrivelse av virkeligheten i norsk politikk går ut på at det er Arbeiderpartiet og Høyre som er det reelle sentrum. Ja, han mener det i framtida er grunnlag for et nært samarbeid mellom de to partiene på de viktigste politiske områdene. Særlig nevner han næringspolitikken, den økonomiske politikken og utenriks- og sikkerhetspolitikken. Da blir det ikke så mye igjen å slåss om for de gamle motstanderne. Ja, Rød-Larsen sier rett ut at det er taktiske årsaker til at slike ting ikke sies rett ut, fordi man tjener på å ha hverandre som fiender. Der ramlet det noe viktig ut av skapet.
Da må vi spørre: Hva slags venstrekurs blir nå dette, da? Det blir i alle fall vanskelig, for ikke å si umulig, å se noen sammenheng med Jaglands landsstyretale. Det går heller ikke an å feie Rød-Larsen av banen som en teaterfigur som aldri burde ha hatt noen ansvarlig rolle på den politiske scenen, slik sjefredaktør Steinar Hansson gjør i Dagsavisen Arbeiderbladet lørdag. Rød-Larsen har fortsatt et nært samarbeid med Jagland, slik han også hadde før han ble nøkkelstatsråd i hans regjering.
Derfor kan ikke hans tanker bare være privat oppspinn. Dessuten samsvarer de godt med påstander både om storkoalisjon og blokkoppløsning som stadig oftere høres, og det med god grunn. Regjeringen Bondevik er jo det beste bevis på det. Like fullt blir slike påstander kontant avvist av lederskapet i Arbeiderpartiet og Høyre. For de to partiene tjener på å ha hverandre som fiender. Det har vi nå Rød-Larsens ord på.
Rød-Larsen mener de nye og viktigste motsetningene i norsk politikk går etter en globaliserings-/antiglobaliseringsakse, og at den gamle høyre-venstreaksen er underordnet denne. Det er forklaringen på at Arbeiderpartiet havner i selskap med Høyre mot populistene og nasjonalistene i SV og Sp. Vel å merke hvis ikke de samme stygge kreftene skulle seire i Arbeiderpartiet også. For slike krefter eksisterer, og de kan finne på å alliere seg med både Sp, KrF og SV. Det er åpenbart ikke noe vakkert framtidsscenario for strategen Rød-Larsen. Men det må jo være i denne retningen Jagland har sine tanker?

© Dagbladet