På flukt fra familien
Av JAN TYSTAD
LONDON (Dagbladet): En dramatisk bok om to unge elskende i et flerkulturforhold er blitt en bestselger i Storbritannia.
Boka «Jack and Zena» har vakt stor oppsikt. I forordet sier John McCarthy, som satt som gissel i Libanon i mange år, at han er imponert over de to unge menneskene som har vært på flukt fra familien i flere år.
Deres kjærlighet er fortsatt sterk, de har giftet seg og Zena har trass i religiøs forfølgelse beholdt sin barnetro. Hun er fortsatt troende muslim.
Zena er datter av pakistanere. Da hun var 12 år gammel ble hun sendt til Pakistan for å møte sin utvalgte, som var fetteren Bilal. Hun likte ham ikke. Han var «gammeldags og arrogant», skriver hun. Noen år seinere møtte hun Jack, en hvit gutt i Nord-England. De ble forelsket, selv om hun visste at det ville bety problemer. Zena fortalte Jack at jenter som rømmer ofte blir funnet og straffet. Noen blir slått til krøplinger, andre blir drept. Mennene deres blir også straffet.
Likevel bestemmer de to seg for å flykte. Da de ringte hjem til Zenas foreldre, fortalte Zenas bror Kasim at familien hadde engasjert en leiemorder, og at de ville bli funnet. De pakistanske mennene dro hjem til Jacks mor, slo inn vinduene og viste fram en annen pakistaner. «Dette er mannen som skal drepe din sønn,» erklærte de overfor den vettskremte kvinnen.
Det unge paret flyktet fra sted til sted. De fikk lite hjelp av sosialkontorene, og politiet var ganske kjølig til deres bønner om hjelp. Da de omsider klarte å få politiet interessert, ble de gitt ny identitet og sendt til et trygt hus. Uheldige omstendigheter gjorde at de måtte flykte videre fra flere slike hus, familien hadde ved hjelp av pakistanere i sosialtjenesten funnet noen av skjulestedene. Ett sted ble naboene misunnelige fordi de to fikk sosialhjelp uten å forsøke å få seg arbeid.
Selv om de nå har skrevet bok, fortsetter flukten. De kan ikke være for lenge på samme sted. Det sies at kjærligheten overlever alt - Zena og Jack er et eksempel på det, men flukten sliter på nervene. Hver gang noen banker på, frykter de at det er familien som har funnet dem. Jack skriver: «Vår historie er ikke slutt. Zenas fotografi sirkulerer fortsatt i de pakistanske miljøer. Leiemorderen arbeider fortsatt i håp om å få utbetalt sin lønn når jobben er gjort.»

© Dagbladet