Asias økonomiske tigrer er trøtte. Regnskogene brenner og børsene skjelver. Nå våkner rovdyrene i et demokratisk og stadig mer kjøpekraftig Latin-Amerika.

De nye tigrene
Diktaturenes tid er forbi i Latin-Amerika. Når president Bill Clinton denne uka raider Brasil, Venezuela og Argentina, har han dollar i blikket og skisser til handelsavtaler i kofferten. USA legger voldsom prestisje bak planen om et gigantisk frihandelsområde som strekker seg fra Argentinas sørspiss til Alaska.

Av HALVARD HELLE
Samtidig flytter flere av verdens multinasjonale selskaper investeringene sine fra tigerstatene i Sørøst-Asia, for å satse på Latin-Amerikas voldsomme og uutnyttede muligheter for vekst.
I år 2005 kan en interamerikansk frihandelsavtale gi verdens største handelsblokk, med et kjøpevillig marked på over 800 millioner mennesker. Den vil omfatte samtlige 34 amerikanske nasjoner, bortsett fra Cuba.
Innen den tid kan Latin-Amerika bli et nytt tyngdepunkt i verdensøkonomien, men i motsetning til i mange asiatiske land vil koblingen mellom handel og menneskerettigheter bli mindre brysom. Ingenting tyder på at spøkelser fra fortida kan sette kontinentets nye demokratier i fare.
Clinton besøker ikke den flinkeste gutten i klassen. I Chile har president Eduardo Freis regjering av Harvard-økonomer kombinert sterk økonomisk vekst (8,5 prosent i 1995) med lav inflasjon. Den hjertesyke eks-diktatoren Augusto Pinochet er fortsatt forsvarssjef, men de militære er marginalisert.
Chile er aktuell som medlem i den nordamerikanske handelsblokken NAFTA, noe som kan gi fri adgang til markedene i USA, Mexico og Canada. Men både NAFTA-adgangen og det store frihandelsområdet avhenger av om Clinton får fullmakt fra Kongressen til selv å ferdigforhandle handelsavtaler, såkalt «fast-track authority».
Det viktigste landet for Clinton er et stadig mer selvbevisst Brasil. Presidenten, den tidligere marxistiske sosiologiprofessoren Fernando Henrique Cardoso, har gjennom et storstilt økonomisk reformprogram - Real-planen - drevet inflasjonen ned fra 2669 prosent i 1994 til ca 10 prosent i år.
Cardoso sender FN-styrker til Afrika og drømmer om en fast plass i Sikkerhetsrådet. De fattige har fått det bedre, men de sosiale forskjellene er fremdeles størst i verden. Over tre millioner barnearbeidere under 14 år trygger basisøkonomien hjemme, mens horder av nyrike brasilianere velter seg i luksus på Miamis strender og i Disneyland. Brennende regnskog bekymrer et mindretall.
Brasil er med sine 155 millioner innbyggere stormakten på det søramerikanske kontinentet. Landet har det siste ordet innad i den søramerikanske handelsblokken Mercosur, der også Argentina, Uruguay og Paraguay har fullt medlemskap. Frykten for å bli utkonkurrert av amerikanske selskaper er stor, og det ligger derfor an til hard kamp mellom Mercosur og USA når forhandlingene om frihandel starter neste vår.
Venezuela var første stopp på Clintons reise. Landet gikk i fjor forbi Saudi-Arabia som den største råoljeeksportøren til USA og har derfor stor strategisk betydning. Men president Rafael Caldera sliter fremdeles med gammeldags hyperinflasjon og sosial uro. Så seint som i 1992 mislyktes de militære i å begå statskupp.
Argentinas president Carlos Menem er grenseløst USA-vennlig og en sterk forkjemper for internasjonal frihandel. Han har langt på vei brakt landet ut av en ødeleggende gjeldsspiral og den risikoen dette medførte for militær innblanding. Økonomien ble hardt rammet av «tequila-effekten» - krisen som oppsto da Mexicos valuta kollapset i 1994. Dersom pengekrisen i Sørøst-Asia gir en tilsvarende «samba-effekt» i Brasil, noe som hittil ikke har skjedd, vil dette igjen ramme Argentina.
Trass i dyptgående demokratiske og økonomiske endringer til det bedre, er problemet at det fra naturens side ikke finnes tigrer i Latin-Amerika. Høy livsglede gir lav produktivitet, og teknologien forblir importert. Likevel er de utenlandske investeringene rekordhøye, og selv trygghetssøkende pensjonsfond investerer tungt i latinamerikanske verdipapirer. Trolig er det bare et spørsmål om tid før dette gjelder også det norske oljefondet.

© Dagbladet