Juletreet inneholder pollen og muggsopp og må gjennomskylles grundig i dusjkabinettet.
Støvet fra julepynten kan irritere slimhinnene, «løsningen kan være å begrense bruken av julepynt, og unngå for all del nips og pynt som ikke kan rengjøres».
Julelys kan «skape vansker for de overfølsomme på grunn av avgassene».
Også nøtter truer julehelsen, «knekking av nøtter kan føre til støv som igjen fører til astma og allergiplager».
Denne juleresepten er et av mange tegn som varsler en galopperende medisinsk inflasjon i Norge. Naturlige risikoer blir gjort farlige. Hverdagslivets påkjenninger blir omformet til helsetrusler. Småplager blir hisset opp til store sykdommer. Tålsomheten for besvær går ned, frykten for sykdom går opp. Godtfolk forledes til å bli mer og mer opptatte av sine innbilt syke navler. Oftere og oftere søker de lege for en skjevhet i speilbildet, for en flekk de ikke så før, for en kule som var der i forrige uke, for en smerte som kanskje kommer.
Her er mange inflasjonsdrivende krefter. En av de sterkeste er, paradoksalt nok, medisinen.Frykten for sykdom øker
Medisinen avmestrer folk ved å omforme stadig mer av biologisk variasjon, naturlige påkjenninger og livets eget trøbbel til diagnoser med krav på spesialisert diagnostikk og terapi. Finn Carling advarte tidlig mot en utvikling hvor fler og fler ansvarsforhold erstattes med årsaksforhold og flyttes fra person til profesjon. Kjartan Fløgstad har gitt sin litterære fremstilling av ekspertsystemenes ekspansjon: «Bak kvart barn eit barneombud. Bak kvar flyktning ein innvandringskonsulent. Bak kvar buss ein buss med krisepsykiatrar. Bak kvar olding eit støtteapparat. Bak kvar båt ein båt med bananar.»
En annen konsekvens av fin-inndelt ekspertise er svinn i evnen til helhetssyn. Medisinske eksperter har en tradisjon for ukritisk markedsføring av sin risikofaktor (for eksempel inneklima), sin sykdom, sin teknologi, sitt medikament. I sum kan det da skapes inntrykk av at livet selv er en helsefare og at medisinen er allmektig. Sykdom betyr bare at det ikke er investert nok medisinsk-tekniske ressurser i din helbredelse.
Ved å bekjenne seg til et grenseløst helsebegrep åpner medisinen for et innholdsløst sykdomsbegrep. Ved å godta Verdens helseorganisasjons helsedefinisjon: Helse er ikke bare fravær av sykdom, men en tilstand av fullstendig kroppslig, psykisk og sosialt velvære, innbyr medisinen til et enormt behov for seg selv. Medisinen favoriserer fremveksten av en bekymringskultur hvor stadig mindre bagateller og fjernere farer utløser behov for avklaring og forebygging.
Liberaliseringen av den økonomiske politikken har også innflytelse på helse- og sykdomskulturen.
Reklamen skaper trolig et kunstig kroppsideal. Avvik fra dette kan oppleves som sykdom med behov for korreksjon. Reklamen virker antakelig også idylliserende på vår forventning til den menneskelige normaltilstand. Følgen kan bli følelse av annerledeshet og søken etter behandling for plager som er innenfor den normale biologiske, psykologiske eller sosiale variasjon.
Umulig å gjemme seg
Det økonomiske systemet kan senke sykdomsterskelen ved å kreve maksimal funksjon. Jo mer prestasjonspreget produksjonslivet blir, jo mindre forstyrrelse i yteevne skal til for å gi stigma eller opplevelse av sykdom.
Endelig kan økonomiske krefter endre helsekulturen ved å gjøre helse og trygghet til «salgsvarer». Kommersialiseringen av helsen er særlig synlig på to felt:
I komfortsonen hvor mangel på velvære og avvik fra et skjønnhetsideal forsøkes omdefinert til sykdom. Helsekostbransjen, helsestudioer, treningsinstitutter, solstudioer, kosmetikkbransjen, deler av det plastisk/kirurgiske miljøet og tannreguleringsmiljøet er aktører på dette markedet.
I fryktsonen hvor naturlige risikoer, tilværelsens mangfold og sunne farer blir medikalisert. Eksempler er: sofistikerte helsekontroller med korte intervaller, private mammografiscreening-klinikker, kostbar forebyggende teknologi og farmakoterapi, markedsføring av gjør-det-selv-diagnostiske tester. Vi er inne i en utvikling med økende kollektiv adrenalinutskillelse i de postindustrielle samfunn. Vi blir reddere og reddere for AIDS, pyromaner, ozonhull, tiggere, knivstikkere, radioaktive reinsdyr og nå også for julepynt.
Mer og mer penger vil vi kjøpe oss trygghet for. Dette har adrenalinspekulantene oppdaget. Derfor er The safety-first business i ferd med å bli den ledende vekstindustri i USA. Milliarder av dollars byttes hvert år mot varer og tjenester som gir (ofte innbilt) trygghet i huset, sikkerhet i bilen, beskyttelse mot vold, forebygging av sykdom.
Angstprofitørene vet å markedsføre sine produkter på en måte som pirrer frykten. De øker behovet samtidig som de dekker litt av det. Slik kommer de inn i den gode kapitalistiske spiral hvor behovet, markedsføringen og varen driver hverandre i været.
Mediene kan bidra til den medisinske inflasjonen på to måter:
Ved å heltedyrke medisinske supermenn og bebude nye vidunderkurer, bygger mediene opp urealistiske forventninger.
Ved å bringe sjokk- og gru-oppslag av typen «kjøttetende bakterier», «kreftfremkallende dataskjermer», «astmaskapende nøttestøv», skaper mediene medisinsk skremte mennesker.
Den globale miljøutviklingen bidrar til den kollektive angst og er trolig med på å destabilisere folks medisinske dømmekraft og bærekraft. De økologiske høykonsekvensrisikoene:
global oppvarming
uttynning av ozonlaget
forurensning av luft, vann og jord
strålefaren fra de ett hundre og ti tusen tonn høyradioaktivt avfall
delingen av Jorden i en utarmet og mer og mer desperat sørlig halvkule, og en mer og mer proteksjonistisk, overforbrukende nordlig halvkule, utgjør et kontinuerlig trusselbilde for hvert menneske overalt på jorden, hver dag, uten beskyttelse av land, penger, kunnskaper, ferdigheter eller makt. Medieforeningen av kloden utsetter nå, særlig gjennom billedmediene, det moderne mennesket for et kronisk bombardement av terror og katastrofer. Det er ikke lenger mulig å gjemme seg på et godt sted, og være uvitende om de grusomme. Å leve i et slikt pre-apokalyptisk scenario kan bringe mennesket inn i en tilstand av permastress. Miljøtrusselen kan utløse miljøhypokondri. Miljøfrykten omdannes til medisinske ytringsformer med tilsvarende krav om medisinske løsninger.
Den norske helse- og sykdomskulturen er under inflasjonspress. Følgene kan bli alvorlige både for helsetilstanden og helsetjenesten. Økt fokus på helse- og sykdomskulturen kan bidra til å dreie helseopplysningen fra teknisk informasjon i retning av mer fundamental påvirkning av begreper, holdninger, forventninger, ansvars- og maktforhold. Vi bør gå inn for en «helseoppdragelse», en kulturelt formgivende helseopplysning, hvori opptatt:
rause normalitetsgrenser
toleranse for biologisk og sosial variasjon
respekt for naturens herredømme over menneskelivet
verdsetting av tålsomhet
verdsetting av mestring
avlæring av påført hjelpeløshet
avvenning av farlige forventninger
avmerking av medisinens begrensninger.
Snart er det jul igjen. La oss synge Du grønne glitrende tre goddag og knekke nøtter uten frykt for muggsoppsjokk og astmaanfall.
