For nesten to tiår siden fjernet Helsedirektoratet homofili som sykdom og behandlingstrengende lidelse. Nå tar Indremisjonen i bruk metoder som den gang ble forkastet. Tro ikke på dem som vil gjøre religion til vitenskap!

Homofili kan ikke «helbredes»

For 14 år siden (1.10.81) vedtok et flertall i Europarådets forsamling, deriblant Norges representanter, følgende anbefaling: «Forsamlingen ber Ministerrådet rette en henstilling til landenes regjeringer om å se til at tvangsbehandling eller forskning i den hensikt å endre en persons homoseksuelle orientering opphører».
Så opplever vi i dag, nesten to tiår etter at Norsk Psykiatrisk Forening og daværende Helsedirektoratet fjernet homofili som sykdom og behandlingstrengende lidelse, at generalsekretæren i Den Norske Indremisjon, Anfin Skaaheim, slår til lyd for metoder i kristenfolkets kamp mot homoseksualitet - etter inspirasjon fra det danske kristne diakonalsenteret «Søperlen» - som minner meg om noen av de inhumane, uetiske framstøtene i «gamle» dager.
Fredag 1. februar 1980 fortalte daværende overlege ved Modum, Gordon Johnson, til avisen Vårt Land, at han i sin «helbreder»-gjerning hadde brukt «narko og LSD-analyser». Til slutt i intervjuet hadde Johnson mot til å innrømme at «forhåpningene om å kurere homoseksualitet var et absolutt bedrag».
Anfin Skaaheim og Indremisjonen er altså slett ikke de første som har hatt som kristent mål å endre homofile gjennom terapi og behandling. Det har troende og ikke-troende med dårlig skjulte motiver hatt på tapetet siden tidenes morgen.
Midt på 1500-tallet fikk man den verdslige øvrighet til å halshugge noen av oss, i 1950-årene ble ganske mange kastrert, og for 30 år siden fikk psycho-kirurgien et kort comeback, etter i flere år å ha vært forkastet som «helbredelses»-metode. I 1970-årene var det «in» med psyko-, aversjons- og gruppeterapi for å gjøre oss «normale».
Skaaheim og Indremisjonen er blant dem som fortsatt nyttiggjør seg et knippe forhistoriske «vitenskapelige» hypoteser om homoseksualitet, som passer inn i deres eget kram, og bruker dem mot menneskesinnet. De skaper falske forventninger, forfører forsvarsløse og forkynner mot bedre vitende. For å si det like ut: Deler av Kristen-Norge sanker sjeler og tjener penger på den redsel de selv er med på å plante i homofile og lesbiske troende og ikke-troende, deres foreldre og nærmeste.
De «undersøkelser» Indremisjonens gen.sekr. fremhever, har hentet flesteparten av informasjonene fra trosfeller i USA. Hypotesene har selvfølgelig ikke vært utprøvd innenfor vitenskapelig holdbare rammer, og bearbeidelse av data har vi ingen mulighet til å gjennomgå. De bastante konklusjonene, om mellom 30 og 70 % «helbredelse», har vi ingen mulighet til å kontrollere. Ettersom konklusjonene eksklusivt bygger på forskremte terapikontakter, må henvisningene til «Søperlens» suksess karakteriseres som verdiløse - og kristen humbug fra ende til annen. For øvrig har man nok lært sine angstfylte klienter å beskrive kampen mot homodemonen i samsvar med terapeutens forventninger.
Den som så innslaget i NRK Dagsrevyen 20.1. eller lyttet til rektor ved Indremisjonens bibelskole, Svein Granerud, i NRKs «Her og Nå» 22.1. forstod det kanskje slik at rektoren snakket vitenskap. Det gjorde han ikke, det hørtes bare sånn ut! Det han brakte til torgs var Indremisjonens og hans eget personlige seksual- og moralsyn, og det er hans soleklare rett, naturligvis. Han skulle bare ikke prøvd å innbille folk at det han sa var «medisinske sannheter». Både rektor Granerud og hr. Skaaheim vet tydeligvis ikke forskjell på å vende en homoseksuell livsstil ryggen, og å vende ryggen til en homofil identitet. Livsstilen handler om levemåter blant homoseksuelt aktive, i og utenfor Indremisjonen, partnerskap og andre «skap», i og utenfor buskene og i og utenfor Den norske kirke. Homofil identitet er den jeg er. Den «endringen» Skaaheim fortalte om i Dagsrevyen og Granerud i radioen, handler til nød om å legge om adferd, ikke om å ha fått ny og heteroseksuell identitet. Propagandaen om syndige handlinger holder de egentlige onder i live: angst, selvhat og selvundertrykkelse. Folk som frykter egne seksuelle følelser vil hos gen.sekr. Anfin Skaaheim og hans like finne rikelig som støtter opp om at homofilien tilhører den kristne «ekspertens» område. «Den enorme mulighet som foreligger til å misbruke psykiatrien, tilsier at ekspertens egne holdninger til bl.a. homofili blir holdt under oppsikt,» uttalte WHO for noen år siden, og det bør alle homser og lesber med livsgleden i behold ta til med snarest!
Under dekke av å ville kristne homser og lesbers beste plager man dem stadig mer. Homser og lesber i oppreist stilling har fått Anfinn Skaaheim og Indremisjonen til å kristeliggjøre tyranniet: Homofile blir bare lykkelige og rett troende om de lever i sølibat og ikke er medlemmer av Åpen Kirkegruppe. Men ingen har et dårligere selvbilde enn dem som er blitt skremt inn i troen på at alt annet er viktig, bare ikke en selv. Når alt kommer til alt, livet før døden er også ganske viktig!
Det er fordommer og maktsyke som må kureres, ikke homofile og lesbiske kristne. Det er ikke homofilien som er problemet - men kristenfolkets forhold til homofili. Derfor må både troende og ikke-troende homofile og lesbiske rømme terapeutkontor, hatske tros-ghettoer og andre gjemmesteder, og isteden innta barrikadene, Åpen Kirkegruppe og LLH. Undertrykkelsens triumf er nemlig når det lykkes å få et menneske til å fornekte sin identitet. Den undertrykkelsen frarøver oss vårt aller innerste!