Men spørsmålet om å liberalisere vår narkotikapolitikk - og avkriminalisere bruken av lettere stoffer - står ikke på Regjeringens politiske dagsorden.
Jeg spør: Hva i all verden skulle tilsi at ungdommen tar klarere avstand fra narkotika om vi som ansvarlige politikere samtidig sier at vi ønsker å liberalisere stoffene? Dette er et håpløst dobbeltsignal. Heldigvis er det bred politisk enighet i Norge om vår restriktive linje.
I de land hvor man har prøvd liberalisering, har da også dette vist seg å være mislykket. I Nederland er ideen bak å ha de lettere stoffene lett tilgjengelig at ungdom som vil teste «lette» cannabis-stoffer ikke skal måtte blande seg med «tunge» misbrukere. Men altfor ofte utvikler dette seg til blandingsmisbruk og er en vei til sterkere stoffer.Bare mislykkede forsøk på legalisering
Narkoflommen er stor, og de internasjonale økonomiske interessene er meget sterke. Anslag viser at narkotika nå er verdens største handelsvare - regnet i penger. Større enn våpen - større enn olje! Det kan føres mange og ulike økonomiske resonnementer rundt hvorledes legalisering av narkotika vil påvirke markedet og prisene. Prisene vil nok synke. Det tapet narkotikakartellene og profitørene derved vil bli påført, vil bli forsøkt kompensert ved å øke omsetningen.
Vi vet at de tunge narkotikamisbrukerne finansierer sine kjøp ved blant annet tyverier, prostitusjon og langing av stoff. Dersom prisen på stoff går ned, kan man ut fra et rent økonomisk og teoretisk resonnement hevde at behovet for å begå vinningsforbrytelser derved reduseres. Et slikt resonnement har imidlertid klare svakheter. Noen av de kontrollspørsmål man må stille seg er:
Hva er det som tilsier at den enkelte misbrukers narkotikabruk er konstant?
Hvordan vil omfanget av det totale narkotikamisbruk i samfunnet påvirkes?
Er det noen som helst grunn til å tro at misbrukerne opptrer rasjonelt og vel overveid når det gjelder hvor mye de må stjele for å finansiere misbruket?
Grunnlaget for et illegalt marked blir neppe borte. (Konferer dagens ulovlige omsetning av sprit.)
Lett tilgjengelighet, risikofrie kjøp og lave priser betyr samtidig at forbruket øker. Liberalisering gir større risiko for at flere blir misbrukere. Det er med narkotika som med alkohol - økt tilgjengelighet øker forbruket.
Dette vil føre til ødelagte liv for utallige mennesker verden over. Vi vet hvordan narkotikamisbruk ødelegger mennesker, familier, hjem. Den prisen er ikke jeg villig til å betale.
Vi kan ikke slå inn på en linje der vi reduserer kriminaliteten ved å gjøre uønskede og forbudte handlinger lovlige!
Snarere må det settes inn sterkere ressurser for å bekjempe narkotikaen. Det aller viktigste er selvfølgelig folks holdninger. Ungdom og andre må si nei sjøl! Heldigvis sier de fleste nei. Tallet på de som har prøvd narkotika i Norge, er lavt, og bruk av stoff har heldigvis liten sosial aksept.
For meg er det ikke noe mål i seg selv å straffe misbrukerne. De fleste av dem trenger hjelp og behandling. Foruten å hjelpe de unge som likevel rauk utpå, tilbake til en rusfri tilværelse, må dette også være en hjelp som skal gjøre vedkommende i stand til å si nei i framtida. Terskelen for å få hjelp til et rusproblem skal være lav. Og ulike behandlingsmetoder skal brukes. Her har kriminalomsorgen et stort ansvar - og gjør mye bra. Det såkalte «Stifinner-prosjektet» i regi av Tyrili-kollektivet har vist bemerkelsesverdige resultater - og dette vil vi nå utvide.
Vi må hindre at narkotika kommer inn i landet. Politiet og tollvesenet har en vanskelig oppgave. Bakmennene og profitørene skyr ingen midler. Metodene blir mer og mer utspekulerte. Dette er en virkelighet politiet og tollvesenet må forholde seg til. Det blir mer og mer viktig med etterretning - både innenlands og utenlands. Informasjonen må hentes der hvor den finnes, det være seg i Norge eller ellers i verden.
I de siste månedene har politi og tollvesen gjort store beslag i forbindelse med smuglingsforsøk. Beslagene viser at innsatsen mot narkotika nytter. Jo mer ressurser politi og tollvesen målrettet setter inn på å avdekke narkotikakriminalitet, dess flere beslag gjøres. Derfor er det på mange måter positivt at beslagene og anmeldelsene øker. Likevel bekymrer det meg at prisen på stoff på «gata» er relativt lav. Det tyder på at det er mye stoff i omløp og/eller at forskjellige grupper slåss om å komme inn på markedet - og dumper prisene.
Men dette betyr da ikke at vi skal gi opp! Mitt mål for 1996 er derfor å øke antall og mengde narkotikabeslag. Det gir ikke pene tall på statistikken, men det vil vitne om en økt og effektiv kontrollvirksomhet. Ved at vi har et ressurssterkt og effektivt politi, kan vi unngå at Norge blir et attraktivt land for narkotikasmuglere.
Er norsk narkotikapolitikk mislykket? Selvfølgelig ikke. Statistikker fra EU og Verdens Helseorganisasjon viser - uansett hvordan man snur og vender på tallene - at Norge har et svært lite narkotikaproblem sammenliknet med resten av Vest-Europa.
Jeg vil derfor utfordre de som mener at norsk narkotikapolitikk har slått feil - til å peke på hva som har gått så galt? Tror de som kjemper for en liberalisering, at noe slikt vil føre til færre misbrukere? Og kan de i så fall hoste opp ett eneste dokumentert bevis på at det de hevder er korrekt?
Mitt mål å øke antall beslag
Det er også et tankekors for meg at det stort sett er meget ressurssterke personer som kommer frem i media med sine tanker om at narkotika bør være lettere tilgjengelig. Mennesker med så store ressurser at de sannsynligvis vil kunne takle og kontrollere bruk av et nesten hvilket som helst rusmiddel. Disse personene skal være klar over at de i sin «visdom» påtar seg et enormt ansvar overfor personer som ikke har like sterk rygg som dem selv.
Men da er det godt å vite at ungdommen i alle fall er på vår side. Statens institutt for Alkohol- og narkotikaforskning utfører årlig en landsomfattende spørreundersøkelse blant ungdom mellom 15 og 20 år - og kartlegger ungdommens bruk av, og holdninger til, narkotika. I denne undersøkelsen stiller man også spørsmål om ungdommen mener det bør være lovlig å kjøpe marihuana og hasj. Det har aldri vært mer enn rundt fem prosent av de spurte som mener dette burde være tillatt. Sånn sett er ungdommen - som vet hva de selv utsettes for av press - langt klokere enn narkoliberalistene. Det gir godt håp for fremtiden!
Spørsmålet om å liberalisere narkotika har en etisk og moralsk side. Når jeg i denne debatten er blitt kalt for moralist, bekymrer det derfor overhodet ikke. La oss si nei til tankene om liberalisering av narkotika. Rett og slett fordi vi bryr oss.
LEGAL DOP
Statsråd Grete Faremo utfordrer de som mener norsk narkotikapolitikk har slått feil, til å påpeke hva som har gått galt. Tidligere kronikk: «Legaliseringsideene slår rot i Norden», (4.2.) av Rolf Bromme.
