Konturene av framtidas byer avtegner seg i dag. Er politikere, arkitekter og byplanleggere bevisste sitt ansvar?

Byplanlegging mot år 2000

År 2000 er for de fleste en enorm mulighet til å skue inn i framtiden, og til å ta steget inn i eller bidra til en helt ny tidsepoke.
Det vi markerer inngangen med, vil ikke bare gjelde for de kommende år eller sekler, - men som et signal for en 1000-årsperiode. En helt utrolig historisk mulighet er gitt oss bare som takk for at vi er født innenfor en viss tidsperiode. Vil vi ta vare på den i havet av negative og voldelige signaler?
Til tross for dataalderens og den nyteknologiske tidens voldsomme gjennomtrengning, har de intellektuelle, filosofiske diskusjoner av politikk og perspektiver vært omtrent fraværende. Hva er så UNI Storebrands, arkitektstanden v. Plan- og bygningsetaten og utførende arkitekter, og politikernes svar på Oslos inntreden i det nye årtusen? UNI Storebrands kjempeprosjekt på Filipstad er en av etterlevningene av ideene om en stor containerhavn på Filipstad, men er i motsetning til denne tenkt å være permanent. Prosjektet fikk etablere seg i le av diskusjonene om containerhavnen fordi folk ikke orket å bekjempe to troll på en gang. Sist sommer våknet imidlertid opinionen. Diverse politikere i SV og Ap (tilhengere av containerhavnen) svarte med å presse saken igjennom byutviklingskomité og bystyre før saken var konsekvensutredet, slik som loven nå forutsetter. Gjennom dette ble det etablert en praksis som underminerte den nye loven. Saken som regulering ble anket til fylkesmannen, men denne greier ulykkeligvis, på anbefaling av de samme som har godkjent den å ikke gi saken oppsettende virkning. Dermed kan byggearbeider påbegynnes før klagene på reguleringssaken er ferdigbehandlet.
Det tragiske med saken er imidlertid ikke bare at enkelte politikere ødelegger for politikerstanden generelt og for en god politisk praksis i viktige saker, men også at Oslo får et bygningskompleks mot sjølinjen som:
- vil redusere omgivelsenes verdi,
- fordoble Vika som et øde kontorområde,
- blokkere mulighetene for en positiv utvikling av Filipstadområdet,
- og øke det store overskuddet av ledige kontorarealer i Oslo med ytterligere 50 000 m2.
Vika som et sterilt byområde er velkjent og innrømmet som en byplanfadese. Likevel greier Plan- og bygningsetaten i Oslo å anbefale for politikerne en reduksjon av ønsket boligandel i området fra 75 til 10 %! Etaten har fått gjennomført noen gløtt igjennom bygningsmassene i forhold til de opprinnelige planer av 1993, men bevegelses- og siktlinjene gjennom bygningsmassene er meget dårlige og vil i beste fall fungere som alibi. Den høye utnyttelsesgraden har ikke vært diskutert. Det at den gamle bebyggelsen mister all utsikt og Bryggetorget (Aker Brygge) mister sin kveldssol, synes heller ikke å være negativt for direktør Sven Meinich i Plan- og bygningsetaten.
Arkitektonisk er bygningsmassene uten en samlet idé eller syntese, og framstår som en rekke motstridende bygninger. To «båter» på toppen av eksisterende parkeringshus skal utgjøre boligdelen. At disse gjennomhuller et forsøk på å danne et torg, og ligger i skyggen bak fondbygningen uten utsikt, uttrykker også høy «kvalitet» og «omsorg» for de få mennesker som skal bebo området.
Som helhetlig uttrykk for en samlet institusjon som UNI Storebrand er bygningskomplekset uten verdi, og vil i beste fall bli salgsobjekt for forsikringsgiganten før de har flyttet inn. At UNI Storebrand har tilegnet seg kontrakten på tomten, og derved omgått dens forutsetninger overfor Havnevesenet gjennom å kjøpe opp alle aksjene i FPP (Filipstad Park Prosjekt - det opprinnelige selskapet), har heller ikke bekymret politikerne. Utenlandsk kapital eier 49 % av aksjene i UNI Storebrand, og selskapet har ikke forpliktet seg til selv å bruke bygningene over tid. Enkelte politikere har vært redd for at UNI Storebrand skal flytte ut av byen, men er ikke klar over at det er langt flere skattekroner å hente inn pr. m2 via folk som bor enn via kontorarbeidsplasser, og at en bydel uten folk er en død bydel.
Bygningsmassene vil kanskje stå ferdig til år 2000. Men er det dette det nye årtusenet skal startes med, og er det dette UNI Storebrand, arkitektverdenen inkludert Plan- og bygningsetaten, utførende arkitekter og standen som sådan vil gå god for som et gyldent eksempel for framtiden?
Ærlig talt, UNI Storebrand, arkitekter og politikere, - dette er helt uansvarlig, - også sett i nåtidsperspektiv. Jeg vil imidlertid så sterkt jeg kan oppfordre til nærmere diskusjon, og at vi alle trår varsomt inn på de nye åpne, rene flater om knappe fire års tid. Hvis ikke er jeg redd for at prosjektet blir som et kapitalens svar på NSBs planer om nok en undergraving av byen, - denne gangen med permanente konsekvenser, og et resultat som hverken UNI Storebrand, politikere, arkitekter eller byens innbyggere ser seg tjent med.