Kronikker

IT-bransjen synes å ha et imageproblem. Skal utviklingen av informasjonsteknologien i det norske samfunnet styres av unge, teknologifikserte gutter?

Jentene flykter fra informatikk
Aldri har informasjonsteknologi vært så fokusert i media - aldri har det vært så mange interessante jobber å få for informatikere - aldri har det vært så få kvinnelige informatikkstudenter.

Av KRISTIN BRAA, dr.scient, Institutt for informatikk
Det har i de siste årene blitt observert en synkende jenteandel på informatikkfagene i Norge. Andelen kvinner som studerer informatikk har aldri vært høy, men nå er den lavere enn noen gang. Forskere og lærere ved Institutt for informatikk har i den senere tid oppdaget at vi underviser nesten utelukkende for menn. Fra å ha en stabil kvinneandel på ca. 20 % de siste 15 årene, er andelen kvinnelige studenter som studerer hovedfag på Institutt for informatikk ved Universitetet i Oslo nede i ca 8 %. Nedgangen startet i 1994 og det er ingen tegn til at den skal snu. I samme periode har det totale antall hovedfagstudenter ikke gått ned. Den lave kvinneandelen i informatikkstudiene er ikke et lokalt fenomen, tilsvarende tall finnes for NTNU der de i samme periode har hatt en nedgang fra 15 % til 7 %, likeledes rapporteres samme trend for informatikkstudiene i Danmark.
Når andelen er så liten, har den en selvforsterkende effekt. Det blir så få kvinnelige medstudenter at de kvinnelige studentene ikke oppholder seg i miljøet. Derfor er det viktig at tiltak settes i gang umiddelbart.
Vi har hatt kvinnelig statsminister siden 1981, vi har verdensrekord i andel kvinner i regjeringen, og vi liker å tenke på oss selv som rimelig likestilte med hensyn til utdannelse og jobbmuligheter. Allikevel forteller utdanningssituasjonen oss at det i framtiden bare er menn som skal utvikle informasjonsteknologi til bruk i samfunn og arbeidsliv.

IT- profesjonen knyttet til hackerkultur
Hva kan årsaken være til at jenter ikke velger informatikk? Mye tyder på at IT-bransjen har et imageproblem. Samtidig med nedgangen i kvinneandelen eksploderte medias interesse for Internet. Media har i all hovedsak vært opptatt av å formidle unyttig bruk av Internet og å formidle et bilde av informatikere som «hackere», det vil si en teknologifiksert fagperson som er ensidig opptatt av tekniske detaljer ved maskin og programvare. Dette er gjort gjennom rapporter om gutter som vokser opp foran PC-en og lever sitt liv «surfende» i cyber space; hvordan folk kan «hacke» seg inn på andres maskiner for å ødelegge eller stjele; hvordan barneporno kan distribueres på nettet osv. De største overskriftene skapte historier som: en stakkars fyr på vestkysten av USA som dro over til østkysten for å gifte seg med sin kjæreste som han hadde truffet på nettet, bare for å oppdage at dama var stygg!!
Felles for alle disse historiene er at det fokuseres på alt det unyttige Internet kan brukes til, da er ikke engang spill nevnt, og at det er «hackere» som regjerer. Vi tror at de første til å ta avstand fra slik bruk er jenter og reflekterte gutter.
SPIDER som er NRKs nye - og eneste - program om Internet bidrar i aller høyeste grad til å forsterke myten og polariseringen i befolkningen. SPIDER viser en forvirret 40-åring som hopper rundt og forsøker å leke ung; 15-åringer som prøver å få kontakt med ham på direkten via Internet, hvilket de sjelden får til, i hvert fall så lenge at det håndholdte kamera klarer å fange det opp. Hvis målet var å få Internet ut til folket, har de mislykkes.
IT-profesjonen blir på denne måten koblet til «hackerkultur» og får en image av å være menneskefiendtlig og useriøs. Kritiske røster mot et slikt bilde framtrer ofte som generelle teknofober. Slik kritikk er sjelden basert på kunnskap om informasjonsteknologi, og bidrar dermed til å skape et skille i befolkningen mellom teknologioptimister på den ene siden og teknofober på den andre.
Det kan videre virke som om teknologifrykt er utbredt blandt rådgivere i skolen. Jenter blir ofte frarådet å studere informatikk. Det er regnet for å være for teknisk og for vanskelig for mennesker uten hackerinstinkt. Undersøkelser viser derimot at når jenter først starter på hovedfag, gjennomfører de studiet på kortere tid og med minst like godt resultat som guttene.
Informatikkfaget har et generelt formidlingsproblem. Ungdommer i skolen vet ikke hva en informatiker gjør. Informatikk er alt og ingenting, og er derfor spesielt sårbart i forhold til hvilket bilde media skaper. En formidlingsinnsats spesielt rettet mot skoleverket er ett av mange virkemidler som er nødvendige for å snu denne trenden.
Så hvorfor skal ikke kvinner være med på å påvirke denne utviklingen og vekstnæringen? Suksess av IT-investeringer avhenger av hvordan de edb-baserte systemene er i bruk og om disse støtter organisasjonen som helhet. IT bransjen trenger nettopp kvinner for å bidra til å tilføre mer reflekterte, helhetsmessige løsninger. Det er mange argumenter for at jenter burde velge informatikk. Ifølge undersøkelser foretatt på Institutt for informatikk, eksisterer det ikke arbeidsløshet blant ferdigutdannede informatikere (cand.scienter), og ikke minst er kvinnelige informatikere ettertraktet på arbeidsmarkedet. Det er god lønn og mange varierte og utfordrende arbeidsoppgaver. I motsetning til hva mange tror, er det ikke kun rent tekniske ferdigheter som trengs. Ved utvikling av datasystemer er det en rekke arbeidsoppgaver involvert: analyse av behov i organisasjonen, analyse av arbeidsprosesser datasystemer skal støtte, design av systemet, programmering, integrasjon med eksisterende systemer, og innføring av systemene i den aktuelle organisasjon. Viktige egenskaper en trenger er: å kunne jobbe i team, samarbeide med andre faggrupper, tenke helhetsløsninger, være kreativ, og å ha forståelse for og innlevelse i kundenes/brukernes behov. Dette er egenskaper som ofte kvinner har.
Internet er heller ikke en «lekestue». Andelen i Norge som har tilgang på Internet ligger på topp på verdensbasis. Tall fra Norsk Gallup viser at 15 % har tilgang gjennom hjem, skole eller arbeid. Av disse er det anslått at ca 12 % bruker det aktivt. I motsetning til hva en kan få inntrykk av gjennom media, er 80 % av denne bruken antatt knyttet til nyttige formål i skole eller arbeid. Internet - eller Intranett som er nett bygd opp for internt bruk i en organisasjon - er i kraftig vekst brukt til bedriftsintern kommunikasjon og organisering, utveksling og distribuering av elektroniske dokumenter internt i offentlig eller privat virksomhet. Internet brukes også til profilering av firmaer med mulighet for direkte kontakt med kunder.

Internett er ingen lekestue
Mye spennende utviklingsarbeid er i gang, både innen forskning og utvikling, for å utnytte potensialet til Internet-teknologi og lage nyttige applikasjoner og anvendelser. Dette er en utvikling kvinner bør ta aktivt del i. Vi ønsker ikke å overlate arenaen til unge, teknologifikserte gutter som er opptatt av å lage teknisk geniale løsninger på noe som kan være et «feil» problem.
à