"Det er voldsomt hvordan modernistiske arkitekter føler seg tråkket på tærne når det blir hevdet at alternativer til deres arkitektur faktisk foreligger".

Spøker det for modernistene?
Det er voldsomt hvordan modernistiske arkitekter føler seg tråkket på tærne når det blir hevdet at alternativer til modernistisk arkitektur faktisk foreligger.

Av ARNSTEIN ARNEBERG, arkitekturskribent
Byggeprosjektene på utstillingen Byens fornyelse i Rådhusgalleriet i Oslo blir stemplet som vulgærklassisisme, Nerdrum-kulisser, lefling med historiske klisjeer, dilettantiske, useriøse etc. Og ingen føler seg mer kallet til å fordømme frekke fravik fra den snorrette modernistiske middelvei enn professor Christian Norberg-Schulz.
Forutsigbart nok. Mer overraskende er det når han i sin kronikk "Klassiske krampetrekninger" 13.04. føler sine posisjoner så truet at han nå roper varsko om Napoleon og Hitler når han får se søyler tegnet av nålevende arkitekter. Leser man støtten han får, tror man nesten det er løgn: Arkitekt Kjell Lund, Aftenposten 18.04.: "Klassisismen er en herskerklasses manipulerende stilart." Bengt Calmeyer, Arbeiderbladet 19.04.: "En demonstrasjon av makt? Av antidemokratiske tendenser? (...) reaksjonære, ja, fascistiske tendenser." Her har man alt fra Parthenon til søylene på slottet å assosiere med - så ser man bare Speer! Hva modernister har bygget for etterkrigstidens tyrannier får ligge.
Leser jeg ham rett, kan professoren altså akseptere en søyle så sant den bare er gammel nok, og hvis analysen av hver enkelt oppdragsgivers hensikter og moral kan passere. Et tilsvarende resonnement ligger muligens til grunn når utstillingens eksempler på moderne, men tradisjonsbasert arkitektur fra forskjellige land minner ham om Hitlers "forsøk på å "glede" folket med Heimat-stil".
Bare tanken på å erstatte det intetsigende glassbygget som har vunnet konkurransen om Tullinløkka med et klassisistisk bygg, får ham til å se spøkelser: "Det virker utrolig at vi på nytt skal møte dette spøkelset, og til og med på Tullinløkka!" Huttetu! Arkitekt Piotr Choynowskis museumsbygg krones av en kuppel - det er også fy og fy, under henvisning til kuppelens historisk sakrale betydning. Hallo i luken! F.eks. på Colosseum kino, tegnet av Sverre Fehn!
Norberg-Schulz skriver: "For det er dette arkitektur dreier seg om: å tolke almene kvaliteter på nytt!" Almene kvaliteter er selve kjernen og gjennomgangstemaet på utstillingen. Eller er ikke de klassiske rekvisittene som vi møter i disse nye og moderne, men tradisjonelt utseende fasadene nettopp kvaliteter som har befestet sin almene tilslutning gjennom 2500 år?
Hvis han mener at arkitekturarven bør tolkes på måter som i etterslektens øyne i sterkere grad røper byggeåret, har han et poeng jeg også ser. Tendensene er riktig nok tilstede på Byens fornyelse: økte vindusflater, nye ornamenter, ny belysning osv. Små skritt så langt, men det tar jeg avventende - her er det snakk om å lære seg å spille melodier før man improviserer over dem.
Norberg-Schulz forlanger "en gyldig nytolkning av den klassiske arv" i forbindelse med motforslaget på Tullinløkka. Legg merke til ordet gyldig . Gyldig for hvem? Kanskje for et smakspanel bestående av svorne modernister som herr professoren selv? Han er en talsmann for etterkrigstidens modernistiske arkitekthegemoni som har gjort Norge til et bygningsmessig stygt land, et land som hadde nesten bare vakre hus før modernistene overtok og åpnet for alt. Vil de bestemme over klassisistene også?
Jeg beundrer vindmøllekjemperne: Ikke bare utstillingens tre norske arkitekter, men også de mange landet rundt som fordyper seg i lokale byggeskikker og holder dem i hevd, likedan de mange utviklere av det beste i våre gamle panel- og laftetradisjoner. Samt selvsagt en og annen artistisk modernist. Den øvrige arkitektstand later til å ha glemt at arkitektur, som kunst ellers, må forføre og virke inviterende, hvis den vil få folk i tale.
Modernistisk skolerte arkitekter som tegner ut fra tradisjoner idag, har måttet skaffe kunnskapene selv, noen utenlands. Norske arkitekturstudenters to semestre med teori og historie er ingen utdannelse i å bygge hverken klassisistisk eller tradisjonelt. Uten dette pliktåret ville vi hatt arkitekter som ikke visste hva en gesims er for noe. Kanskje bunner ikke så lite av angstbiteriet om dagen i modernistenes absolutte mangel på kompetanse i å beherske de disipliner som utstillingen Byens fornyelse omfatter. Er det ikke derfor det alltid skrikes om makkverk og aldri pekes på konkrete feil?
Mange av gårsdagens håndverkskyndige arkitekter var habile tegnere og malere som delte fagspråk med kunstnervenner og tok med seg lærdom fra dem til sine byggverk. Jeg har en ubehagelig fornemmelse av at dagens arkitekter er mer på talefot med økonomer, jurister og spesielt ingeniører. Ikke enkelt å oppebære kunstnerstatus når alle vet at det man driver med er å tegne kjedelige firkanter. Dette bøtes det på etter beste evne, og den mest benyttede kamuflasjen er kvasifilosoferende tåketale og ullen begrepsføring.
Modernistiske arkitekters svada minner mest om modernistiske kunstutstillere, "kuratorene". Parallellene ligger i dagen: Arkitektene skal selge hus som de fleste ønsker så annerledes ut, "kuratorene" skal kurere folk som innbiller seg at kunst fortrinnsvis er noe vakkert - ved å selge uflidd depressivitet. Slikt krever ord, mange ord. Tåkelegg! Mystifiser! Filosofer! Prat folk i senk!
Hvordan er det ellers mulig å få beslutningstagerne til å godkjenne modernistiske, iskalde bygårdsfasader, folk som selv bor i "romantiske villaer" og ferierer i "skipperhus" og laftepalasser? Schizofrenien er gjennomgripende. Mang en modernist-arkitekt velger "småruter" både hjemme og på hytta. Når de som til daglig tilbyr modernistisk påfunnskunst vil selge billetter og T-skjorter, da er det fram med figurative og vakkert malende klassikere. Og skal det selges samtidskunst for å få penger i kassen, dreier det seg om alt annet enn modernisme (les: abstrakt kunst). Modernismen alene er tidsmessig - ikke avvikene som speiler andre behov i tiden.
Det er påfallende at verden over er byer og bydeler som turister finner det verd å oppsøke tradisjonelle, alle som en. Modernismen neglisjerer folks behov for fest, skjønnhet, variasjon, nærhet og gjenkjennelse i de daglige omgivelser og fornekter lokale byggeskikker. Spriket mellom tilbudet av "offisiell", modernistisk arkitektur (og kunst) og "folkets" preferanser er en full spagat. Tristest er det med arkitekturen, den får vi alle midt i fleisen - derfor utstillingens alternativer.
Kjære Norberg-Schulz, jeg forvirres over at du som har viet år til klassiske studier, nå ivrer for å avvikle arkitekturen som den menneskelig berikende kunstart den var ment å være. Det mener jeg du gjør når du blankt avviser ethvert nytt hus hvor man bygger på erfaringer og uttrykksmidler som vår sivilisasjon har brukt et par tusen år på å dyrke fram. Det skuffer meg at du ikke på utstillingen finner et eneste prosjekt å glede deg over. Og det forundrer meg at du ikke ser tilløpene til å koble det klassiske med elementer av vår tid, nytolkningene du etterlyser.
La amatøren få anmode professoren om oppklaring av et og et av følgende spørsmål:
- Er vi enige om at folkets uomtvistelige behov for det tradisjonsbaserte per idag mest betjenes av udugelige arkitekter, er det ikke da på tide å utdanne arkitekter i også å skape klassiske og tradisjonelle uttrykksformer ved våre høyskoler? Hvis svaret er ja - må man ikke da, som utstillerne, gå tilbake til kildene og starte der?
- Så lenge 65,5 prosent (Norsk Gallup) av de spurte som kjente til både vinnerutkastet og det klassisistiske forslaget på Tullinløkka, foretrekker det siste - har ikke da modernismen et problem, eller er det folk flest det er noe feil med?
- Er du enig med Erling Fossen som i Arbeiderbladet 9.4. går inn for kontraster, stål og glass framfor tilpasning, siden du ikke har så mye som en hestehov til noen av utstillingens eksempler på nye fasader i gamle byer? Strider disse nye bygningene i sine ulike stildrakter mot stedets ånd - genius loci - der de står?
- Mener du at alle stilskapende virkemidler som dine arkitektforgjengere har kultivert og som de aller fleste mennesker idag har et nært og varmt forhold til, skal være tabu for arkitekter i all framtid?
- Hver gang du angriper A Vision of Europes ideer i Dagbladet, bruker du Aker Brygge som alibi for modernismen, "folk liker seg der". Jo, med blikket mot sol og sjø og fasadene i ryggen, så. Og inne - hvor man slipper å se dem. Din stillingstagen til Aker Brygges sjøside, som visuell helhet og som tilpasningsarkitektur, i få og enkle ord, ville virke oppklarende for leg og sikkert også for lærd! Er det sånn du vil at byene våre skal se ut?

© Dagbladet