"Antall hull hos dagens ungdom har gått ned med 80 prosent i forhold til for tyve år siden, og barn og ungdom uten hull og fyllinger er blitt relativt vanlig... og bedringen holder seg inn i voksen alder."

Tannhelsen hos voksne i bedring
Systematiske undersøkelser av tannhelsen hos 35-åringer i Oslo i tyveårsperioden 1973- 1993 viser en klar bedring. Dette indikerer at den markerte bedringen i tannhelsen en har observert hos barn og ungdom i denne perioden gir effekt inn i voksen alder.

Av HARALD M. ERIKSEN, professor
Tidlig på 70-tallet tok en gruppe forskere ved Det odontologiske fakultet, Universitetet i Oslo, initiativet til å kartlegge tannhelsen hos 35-åringer i Oslo-regionen. Grunnen til at en valgte 35-åringer den gang var observasjoner som tydet på begynnende tanntap både på grunn av karies (tannråte) og tannkjøttproblemer hos denne aldersgruppen. En mente derfor at en systematisk undersøkelse nettopp i denne aldersgruppen burde kunne si noe om årsaker til starten på utvikling av alvorlige tannhelseproblemer hos voksne. Undersøkelsen bekreftet at tannsykdommer var svært utbredt og omfattende i den voksne befolkningen. Behandlingsbehovet var stort, til tross for at de aller fleste gikk regelmessig minst en gang i året til tannlege.
I tillegg til å gi viktig informasjon i seg selv, ga denne undersøkelsen et verdifullt utgangspunkt for å følge utviklingen av tannhelsen hos unge voksne i en periode hvor tannhelsen hos barn og ungdom har blitt dramatisk mye bedre. Som eksempel har antall hull hos dagens ungdom gått ned med 80% i forhold til for tyve år siden, og barn og ungdom uten hull og fyllinger er blitt relativt vanlig. Spørsmålet vi stilte oss var om bedringen hos barn og ungdom ville holde seg inn i voksen alder, eller om den bare representerte en forskyvning og utsettelse av tannhelseproblemene.
Den serien av undersøkelser vi har gjennomført, først i 1973 og deretter i 1984 og 1993, basert på tilfeldige, representative utvalg av 35-åringer i Oslo, viser at forekomst av karies har gått markert ned. Endringene det første tiåret var preget av færre uttrukne tenner og forholdsvis flere fyllinger, folk valgte å reparere i stedet for å trekke, selv ved omfattende skader. Dette har sannsynligvis både med bruk av fluortannpasta, holdninger til tannhelse, økonomi og andre sosiale forhold å gjøre. Nær 90% gikk regelmessig til tannlege, dvs minst en gang i året, og mange gikk oftere. I løpet av det siste tiåret har vi observert en markert nedgang i antall hull og fyllinger (40%), en klar indikasjon på mindre tannsykdom i denne aldersgruppen.
Når det gjelder tannkjøttforhold har en også sett en markert bedring, med færre individer som har behov for omfattende tannkjøttbehandling nå enn for tyve år siden. Den største bedringen skjedde i løpet av den første tiårsperioden, noe som kanskje kan forklares av den omfattende informasjonen som gikk ut til pasienter og tannleger om tannkjøttbetennelse (periodontitt) på 80-tallet.
Av andre tannhelseforhold observerte vi både på 70- og 80-tallet mye ubehandlete, kroniske betennelser rundt tannrøtter. Dette er betennelser som bare unntaksvis gir symptomer, men som av og til kan blusse opp og føre til smerter og hevelse. Systematiske røntgenundersøkelser er den eneste sikre metoden for kartlegging av slike prosesser, og rotfylling er den aktuelle behandlingen om en vil beholde tannen. Den siste undersøkelsen i 1993 viste en gledelig nedgang også i slike tannhelseproblemer og en markert bedring av kvaliteten av utførte rotfyllinger.
Hvorfor har tannhelsen blitt bedre også hos voksne? Spesielt i den siste undersøkelsen av 35-åringer har vi forsøkt å analysere årsakene til bedringen ikke bare i et enkelt årsak- virkning-perspektiv, men i et mer omfattende samspill mellom mange faktorer, både biologiske og sosiale.
Et gjennomgående funn var at munnhygienen spiller en viktig rolle både for bedringen i karies og tannkjøttforhold. Det er all grunn til å tro at fluortannpasta, som vi fant ble brukt av langt over 90% av de undersøkte minst en gang om dagen, har en vesentlig betydning for kariesnedgangen. I og med at det var så liten variasjon i fluorbruken, er det imidlertid vanskelig å måle effekten i den foreliggende undersøkelsen. Men historiske data og informasjoner fra tidligere undersøkelser hvor fluortannpasta ikke var vanlig brukt, gir sterke holdepunkter for en slik sammenheng. Når det gjelder bedringen av tannkjøttforholdene er dette et direkte resultat av renhold og mindre bakteriebelegg på tennene, her spiller fluor ingen rolle.
Økonomiske problemer og uheldige alkohol- og røykevaner viser sammenheng med dårlig tannhelse, mens vi ikke fant noen effekt av forskjeller i kostholdet. Det ser dermed ut som om enkelte livsstilsproblemer kan føre til dårlig tannhelse, mens kostholdsvariasjonene vi registrerte hos deltagerne, som for eksempel sukkerkonsum, ikke hadde noen målbar effekt. Sosioøkonomisk status, dvs utdannelse og inntekt, spiller en rolle for tannhelsen, mest markert for tannkjøttproblemer. En finner best tannhelse hos de best stilte, men forskjellene er ikke store, og mindre enn det som rapporteres fra andre land. Noe av forklaringen på dette kan være at 50-åringer i Oslo representerer en relativt homogen og stabil befolkningsgruppe hvor slike forhold derfor ikke slår markert ut. Samlet sett viser undersøkelsene at en kan forklare mer av forskjellene i tannhelse ved å ta hensyn både til biologiske, sosiale og kulturelt betingede faktorer enn av biologiske forhold alene. Innsikt i samspillet mellom slike forskjellige faktorerer er viktig for å forstå balansen mellom sykdom og helse, også i munnhulen.
Antall individer som gikk regelmessig til tannlege sank fra nær 90% i 70- og 80-årene til under 70% på 90-tallet. Samtidig har en observert en markert bedring i tannhelsen i denne perioden. Dette gir ikke holdepunkter for å konkludere at det foreligger en direkte sammenheng, men ser en spesielt på dem som ikke gikk regelmessig ved siste undersøkelse, viser det seg at de hadde færre fyllinger enn dem som gikk regelmessig. Dette kan tyde på at voksne med god tannhelse ikke behøver å gå så ofte som en gang i året til tannlege.
Det viktigste i den foreliggende serien av tannhelseundersøkelser er etter min mening dokumentasjonen på at den store bedringen en har sett blant barn og ungdom holder seg inn i voksen alder. Dette er også en utvikling vi har sett i våre naboland. De 35-åringene vi undersøkte sist (1993) var 12 år i 1970. Da hadde forebyggende tiltak fått gjennomslag, og de første fluortannpastaene ble introdusert. "Fluorgenerasjonen" har fått en tannhelsegevinst som vi foreløpig bare ser starten på i den voksne befolkningen. De gamle har imidlertid bare i liten grad fått del i denne bedringen. Disse gruppene både trenger og fortjener vår oppmerksomhet i økende grad i fremtidig tannhelsearbeid, en prosess som er i gang.

© Dagbladet