Schengen handler om noe helt annet enn bekjempelse av tradisjonell kriminalitet. Et samarbeid vil knytte Norge til en rekke nye registrerings- og overvåkingssystemeri Europa.

Schengens femte dimensjon
Schengen har i den siste tiden kommet i offentlighetens fokus. Fire avgjørende sider har kommet fram.

Av THOMAS MATHIESEN, PROFESSOR
For det første handler Schengen-samarbeidet først og fremst om noe annet enn bekjempelse av tradisjonell, alvorlig kriminalitet. Det handler om utestenging fra det rike Europa, og opprettholdelse av offentlig orden og statens sikkerhet innen Europa. Ordene er farlige vage. I utenrikskomiteens høring om Schengen 5. mai la Hallvard Bakke vekt på at de samme ordene brukes i den norske politiloven. Men det er himmelvid forskjell mellom politiets lokale ordens- og sikkerhetsoppgaver i Norge, og offentlig orden og statens sikkerhet håndtert ved grenseoverskridende data- og informasjonssamarbeid.
For det andre reiser Schengen fundamentale personvern- og rettssikkerhetsproblemer. Opplysninger lagt inn i Schengen informasjonssystem av ett land kan tas ut av alle land, slik at systemet lekker som en sil i uttaksenden. Dertil kommer det såkalte SIRENE-samarbeidet, som gjelder omfattende innsamling og formidling av «myk», supplerende informasjon.
For det tredje reiser norsk tilslutning til Schengen spørsmålet om vårt EU-forhold. Schengen er en motor for EU, og det foreligger forslag om inkorporering av Schengen i EU.
For det fjerde reiser norsk tilslutning til Schengen grunnleggende spørsmål om forholdet til Grunnloven. Suverenitetsavgivelsen er klar, i lys av at vi ikke blir medlem av, og ikke får stemmerett i, Schengen. Dette er brakt på dagsordenen på en dyptpløyende måte av professor Ståle Eskeland (se også professor Per Stavang i Bergens Tidende 22. mai).
Disse fire sidene ved Schengen-tilslutning sier mye om hva som står på spill. I tillegg har imidlertid Schengen det man kan kalle en «femte dimensjon», som har vært langt mindre fokusert, men som må bringes fram:
I løpet av 1990-årene er det kommet et veritabelt stjernedryss av forslag om, utkast til og realiseringer av forskjellige registrerings- og overvåkingssystemer i EU-Europa. Overvåkingssamfunnet utvikler seg med stor fart. Schengen befinner seg så å si som den sentrale stjerne i dette stjernedrysset, som flere av de andre «stjernene» er relatert til og dras mot. Jeg gir fire eksempler. Alle er inngående dokumentert i min bok «Schengen - Politisamarbeid, overvåking og rettssikkerhet i Europa» (Spartacus forlag).
1. Den såkalte Dublinkonvensjonen, som slår fast at én stat skal ha ansvaret for en asylsøknad, skal tre i stedet for Schengenkonvensjonens asylkapittel når Dublinkonvensjonen trer i kraft. Norge har på forhånd godtatt dette. Knyttet til Dublinkonvensjonen finnes det utkast til konvensjon om et såkalt Eurodac-register. Eurodac er tenkt som et register for asylsøkeres fingeravtrykk, men også med andre persondata. Det heter at registeret skal være et «europæisk centralregister». Der skal det være tvungen registrering av alle asylsøkere over 14 år i alle EUs medlemsstater. Fingeravtrykk skal ifølge utkastet «lagres midlertidig» i Eurodacs sentrale register «i en periode av ti år». Utkastet sier intet om noen plikt til sletting dersom asylsøkeren er blitt innvilget lovlig opphold i et medlemsland. Et slikt «europæisk centralregister» er hittil uten sidestykke i europeisk historie. Når Dublinkonvensjonen trer i stedet for Schengens asylregler, får vi helt naturlig også Eurodac inn av døren. I Norge har vi allerede et fingeravtrykksregister, slik at vi lett kan kobles på det omfattende all-europeiske samarbeidet.
2.Den såkalte Grensekontrollkonvensjonen, som er forhandlet ferdig, men ennå ikke endelig vedtatt, tar sikte på en effektiv personkontroll ved EUs ytre grenser, etter retningslinjer som er felles. Knyttet til den foreligger det utkast til konvensjon om et eget omfattende informasjonssystem, det såkalte Europeiske informasjonssystem , til bruk for grensekontrollen. Konvensjonsutkastet behandler eksplisitt SIRENE-samarbeidet, som jo allerede er på hjul i Schengen, og viser til fulle hvor uavgrensede og «myke» informasjonene i det systemet er. Ifølge erklæring fra Schengens eksekutivkomité 27. juni 1994 bør «kun ett informasjonssystem brukes i Europa for registrering av personer og gjenstander i forbindelse med grensekontroller, verifiseringer og andre politikontroller». Man er «følgelig rede» til å stille SIS også til rådighet for de EU-stater som ikke er med i Schengen. De to systemene skal fusjoneres.
3.Konvensjonen som åpner for Europol, med Europols informasjonssystem, er nå til ratifisering i EU-landene. Europol er en felles politienhet innen EU, og i motsetning til Schengen, handler Europol om alvorlig, grenseoverskridende kriminalitet. Til gjengjeld er personvernproblemene formidable. Europol informasjonssystem skal ha tre delregistre. For det første et sentralt register med standardiserte data, innbefattet persondata, om personer dømt eller mistenkt for å ha begått eller tatt del i lovbrudd, samt mulige framtidige lovovertredere. I sannhet en meget bred og diffus kategori. For det andre analyseregistrene. Det er spesielle midlertidige registre for analyse av særskilte aktivitetsområder, med omfattende opplysninger om personer registrert i informasjonssystemet, samt om mulige vitner (!), ofre (!) eller personer som det er grunn til å tro kan bli ofre (!), kontakter og forbindelser (!) samt personer som kan gi opplysninger om kriminalsakene som er aktuelle. Altså en meget vid ring av personer rundt - og løst knyttet til - dømte eller mistenkte personer. Og for det tredje indekssystemet. Der vil en ha nøkkelord angående informasjoner registrert i analyseregistrene. De typer personopplysninger som kan lagres i analyseregistrene er ikke angitt i konvensjonen, bare i såkalte «iverksettelsesregler for analyseregistre», som gis med hjemmel i konvensjonen. Iverksettelsesreglene skal ikke godkjennes av parlamentene, men vedtas ved enstemmighet på ministerplan. Som eksempel på hva slags personopplysninger man ønsker å lagre i analyseregistrene, nevnes at det alt i 1996 kom på bordet et forslag fra en arbeidsgruppe som gikk ut på at det skulle som tilleggsopplysninger være mulig å registrere personopplysninger om rase, religiøs tro, seksualliv og politiske meninger. Da jeg gjorde oppmerksom på dette i utenrikskomiteens høring 5. mai, uttalte Kaci Kullmann Five at dette jo ville stride mot EUs personverndirektiv. Det Five ikke visste, eller unnlot å si, er at det bare strider mot EU-direktivet i den betydning at direktivet gjør eksplisitt unntak bl.a. for «statens aktiviteter på det strafferettslige område» (artikkel 3.2.). Et foreliggende forslag til iverksettelsesregler for analyseregistrene tillater for øvrig innsamling, lagring og utnyttelse av hele 52 (!) typer personopplysninger om personer registrert i informasjonssystemet, bl.a. «livsstil og vaner» og «karaktertrekk».
Det foreligger forslag om å gi politifolk i Europol diplomatisk immunitet i EU-landene. Man har lenge arbeidet med å få bedret kompatibiliteten mellom Europol og Schengen informasjonssystem, SIS. I dag går man lenger: I et hemmelig forslag av 9. april 1997 fra den såkalte «High Level Group» anbefales det at Europol får tilgang til opplysningene i Schengen informasjonssystem.
4.Det fjerde eksemplet gjelder internasjonalt samarbeid om telefonavlytting. I EU er det utarbeidet et vidtgående memorandum om dette. Vi er ikke med i EU, men vi er inne likevel: Memorandumet er tiltrådt av den såkalte Quantico-gruppen, en lite kjent sammenslutning av 11 stater i og utenfor EU, bl.a. Norge. Schengen vil utvilsomt ta grenseoverskridende telefonavlytting i bruk med hjemmel i dette. I SIRENE driver man allerede avlytting av mobiltelefoner. Norge har beredskap for det gjennom Aukrustutvalgets innstilling om telefonavlytting fra 1996.
Kort sagt: Stjernedrysset av systemer rundt Schengen, med helt klare forbindelser inn i Schengen, reiser aldeles formidable personvern- og rettssikkerhetsproblemer. Det er avgjørende at denne Schengens femte dimensjon ikke overses.

© Dagbladet