«Fabrikktrålerflåten er en samfunnsmessig utgiftspost. Den ødelegger ressursgrunnlaget og er en vedvarende trussel mot arbeidsplasser, bosetting og kultur på kysten.»

Politisk miljø- kriminalitet
Toppolitikere har i en årrekke lukka øynene for miljøkriminalitet og avgiftsunndragelser. Rederne som eier fabrikktrålerne har hatt et slags amnesti fra regler som gjelder for alle andre fiskere.

Av ERLING FOLKVORD, STORTINGSREPRESENTANT, RV

Norsk fiskeriforvaltning er god når den får lov å virke. To finmaska systemer pålegger hvert fartøy å rapportere både hver fangst og hvert videresalg - i detalj. Fangstdagboka skal signeres av skipperen hver dag, og skal bl.a. inneholde hvor mange kilo det er av hvert fiskeslag i hver fangst. Den skipperen som fusker, får trøbbel hvis han får Kystvakta på besøk . Så detaljert er rapportene at Fiskeridirektoratets fangstdatabase viser hvor mye av hvert fiskeslag som er tatt opp på hvert fangstfelt til ulike tider av døgnet, og hvor mange kilo sei, torsk osv. som er solgt fra hvert fartøy. Det er enkelt både å oppdage overfiske og når fangst og salg ikke stemmer overens. En kystfisker fikk i 1990 inndratt en fangst på 3,6 kilo.
Selv da RV starta opprullinga av Oslo-korrupsjonen opplevde jeg ikke maken til de rabiate motangrepene som kom etter at RV sist uke offentliggjorde talla for hver fabrikkreders underrapportering. Vi som har kopla tallene fra Fiskeridirektoratets fangstdatabase til hvert fartøy, har fra rederhold blitt frakjent all ære og troverdighet. Men fiskeriminister Schjøtt-Pedersen holder en påfallende lav profil og sier det er en sak for Økokrim, hvis det skulle være noe i RVs «påstander» om økologisk og økonomisk kriminalitet.
Dette gjelder fabrikk -trålerne og er ingen generell kritikk verken av hele havfiskeflåten eller av øvrige trålere. Det er Kåre Torvholm - en ukuelig sliter på Sunnmøre - som er årsak til at vi nå får avdekka en oppsamla urett som gjør at Rød-Larsen-saken virker liten. Torvholm var fisker inntil han ble ufør etter ei arbeidsulykke. Gjennom fire år på Stortinget har jeg fylt tre ringpermer fra ham som viser at noe er helt galt i forholdet mellom fabrikkrederne og de som styrer staten og noen kommuner. Torvholm mener at rettferdigheta skal seire til slutt, selv om uretten hersker i dag.
Han oppdaga på 80-tallet noe som ikke stemte i fiskernes trygdeordninger. Hvorfor fikk fiskerne så lite ut når de betalte så mye inn? Han fant ut at fiskeriministeren i 1970 - i hemmelighet - hadde gitt fabrikkrederne en 30 prosents rabatt på de stortingsvedtatte premiesatsene! Dette sto ved lag i 20 år, og tappa fiskernes trygdeordning for 200 millioner kroner. Det viste seg at fabrikkrederne hadde sugerør flere steder enn i trygdekassa, men maktas politikere, forskere og informasjonsmedarbeidere har - forsiktig sagt - vært uvillige til å ta opplysningene på alvor. En som er tiltenkt å bli fiskeriminister i en kommende sentrumsregjering fastslo i «Tromsø» sist onsdag at både Torvholm og undertegnede « trenger psykiatrisk behandling ved Åsgård Sykehus ».
Torvholms strev og redernes bakvasking får meg til å tenke på den kinesiske fabelen om den dumme gamle mannen som flytta fjellet . Vegen til huset hans var sperra av et fjell. Han og sønnene begynte med stor besluttsomhet å grave bort fjellet. Da skjønte alle at han var dum og sa det var umulig for de som var så få, å flytte fjell. Men den dumme gamle mannen svarte at dette fjellet er nok høyt, men det kan ikke bli høyere. Og det vi hakker løs, gjør det lavere . Og så hakka og grov han videre, dag etter dag, år etter år. Fabelen forteller at dette rørte Guds hjerte så sterkt at Gud sendte to engler ned på jorda, og de bar vekk fjellet.
Sammenlikninga holder ikke helt. Hvis Torvholm hadde klart å røre Guds hjerte, hadde Gud sikkert gitt et hint til Kjell Magne Bondevik - som jo er en av de Møre-politikerne som både står Gud nært og er grundig informert fra Torvholms side. Men om Bondevik er passiv, er det andre som har reagert. Fiskerifagkandidat Torstein Leon Hansen i Tromsø har skrevet en hovedoppgave der han etterprøver Torvholms påstander punkt for punkt. Materialet gir harde konklusjoner:
«Fabrikktrålernes «lønnsomhet» - og dermed redernes rikdom - er bygd på systematiske brudd på den lov og rett som skal regulere fiskeriene. De har solgt store deler av fangstene utenom salgslag og lurt seg unna å betale trygdeavgifter, også etter at den ulovlige «trygderabatten» ble avvikla. De flytende fabrikkenes «lønnsomhet» forutsetter både økologisk og økonomisk kriminalitet.»
Fangstdagboka er som nevnt grunnlaget for både ressursforvaltning og økonomisk kontroll. Men til tross for at Høyesterett allerede i 1983 fastslo at «det er viktig at de opplysninger den gir om fangstkvantum, til enhver tid er korrekte» og at «skipperen har ansvar for at det blir etablert rutiner ombord som sikrer at rundfiskmengden i hvert hal og for hver dag blir fastslått med størst mulig sikkerhet», så sa generalsekretær Audun Maråk i Fiskebåt-redernes Forbund for ei uke sia offentlig at en høyesterettsdom godkjenner ti prosents avvik - for fabrikktrålerne! Er Maråks høyesterettsdom like hemmelig som trygderabatten var?
Rapporteringssystemet er et godt verktøy for de som skal kreve inn skatt og avgift, hvis da ikke de politikerne som sitter over kontrollørene, ber dem unnlate å bruke verktøyet . Jeg har fått tilgang til en sammenfatning av databasens fangst- og salgsrapporter for femårsperioden fram til og med 1991. Fabrikktrålerne har gjort seg skyldig i underrapportering av 75000 tonn fisk til en verdi av ca. en halv milliard kroner. Dels har de bokført fangster som de seinere ikke har solgt. Dels har de bokført salg av fangster som de - ifølge fangstdagboka - ikke har henta opp av havet.
Så omfattende brudd på rapportplikta slår beina under planmessig ressursforvaltning og åpner for at millioninntekter kan unndras beskatning. Salget utenom salgslag har snytt fiskernes trygdeordning for titalls millioner. Mange fabrikkredere er trygdesnyltere, men i en helt annen størrelsesorden enn alenemødre og arbeidsløse som dømmes for trygdemisbruk.
En parlamentarisk granskingskommisjon må nå rette søkelyset mot de som sitter øverst, dvs. de ansvarlige politikerne. Jeg er ikke den eneste politikeren som i flere år har fått Torvholms påvisning av kriminelle forhold. Men i stortingsdebatten om denne betente materien i desember 1994, ble RV stående nokså aleine. Overglattingsviljen var stor. Hvilket ansvar har de politikere i Storting, regjering og rundt om på ordførerkontorene som unnlot å reagere da de fikk skriftlige meldinger om skatte- og avgiftsunndragelser? Jeg mener deres passivitet er årsak til at et fåtall fabrikktrålerredere har fått drive på denne måten. Jeg nekter å tro at slike regelbrudd og så store avgiftsunndragelser kunne pågå så lenge hvis ikke sentrale politikere nærmest hadde krevd passivitet fra kontrolletatene. Og jeg nekter å godta at Økokrim skal ta seg av den delen som handler om politikeres myndighetsmisbruk.
En granskning kan ikke gjøre det svarte fiskesalget hvitt eller fabrikktrålerflåten lønnsom. Men skal vi få en slutt på uvesenet, må også politikernes medvirkning avdekkes.
Fabrikktrålerflåten er en samfunnsmessig utgiftspost. Den ødelegger ressursgrunnlaget og er en vedvarende trussel mot arbeidsplasser, bosetting og kultur på kysten. Avvikling av de flytende fabrikkene er enda viktigere enn å stille redernes politiske støttespillere til ansvar.
fabrikktrålere
I dag skal fiskerifagkandidat Torstein Leon Hansen forsvare sin oppgave om fabrikktrålerne og underrapportering av fangster. Det skjer ved Fiskerihøgskolen i Tromsø. Hansens oppgave har allerede fått stor oppmerksomhet i Nord-Norge og det er derfor knyttet stor spenning til dagens vitenskapelige oppgjør omkring hans påstander. Stortingsrepresentant Erling Folkvord begrunner i denne kronikken sitt eget engasjement og kommer nærmere inn på kildegrunnlaget for påstandene.

© Dagbladet