FORBUDT: Moddi har løftet fram 12 forbudte sanger fra 11 land. Foto: Jørgen Nordby
FORBUDT: Moddi har løftet fram 12 forbudte sanger fra 11 land. Foto: Jørgen NordbyVis mer

Anmeldelse: Moddi - «Unsongs»

12 forbudte sanger på Moddis viktigste album

Tar sitt samfunnsansvar på alvor på sitt fjerde album.

ALBUM: Med «Unsongs» legger Pål Moddi Knutsen alen til sin vekst som artist. Han har lagd sitt viktigste album, og det er ikke bare på grunn av låtene.

« Unsongs »

Moddi

5
Når sanger virkelig betyr noe.

Plateselskap

Propeller Recordings / Musikkoperatørene

12 forbudte sanger

«Unsongs» er et stort hopp fra norskspråklige «Kæm va du?», der Moddi tolket nordnorske poeter. På sitt fjerde album har han oversatt, gjendiktet og tonesatt 12 forbudte tekster fra 11 forskjellige land i alle verdenshjørner - fra vietnamesiske kampsanger og samiske sagn til meksikanske narkoballader og britiske poplåter.

Omslaget består av bannlyste symboler fra hele verden, tegnet av en kvinnelig iransk illustratør - anomynisert for sin egen sikkerhets skyld.

Sensurert

Moddi har også valgt sanger fra Libanon, Kina, Israel, Russland, Algerie, Chile, Norger og Sameland. Han har gjort mye research og valgt fra om lag 400 låter. Noen har fått ny melodi av ham.

Felles for alle er at de på en eller annen måte er blitt sensurert eller forhindret framført.

Når du hører de 12 sangene er det vanskelig å føle styrken i dem, først og fremst fordi de er så vakre i sin framtoning. Vi klarer ikke helt å føle smerten som ligger mellom linjene. Men budskapet trumfer dette.

- Dette albumet er et forsøk på å vise hvordan musikksensur fungerer, og hva det er som gjør at en sang oppfattes som farlig, sier Moddi om prosjektet.

Liu Xiaobo

Åpningen «June Fourth 1989 - From The Shattered Pieces of a Stone it Begins» er basert på et dikt skrevet av den kinesiske demokratiforkjemperen og fredsprisvinneren Liu Xiaobo, og tar utgangspunkt i massakren på Tianamen-plassen i 1989. Den åpner og slutter med en tale av kommunistpartiets generalsekretær Zhao Ziyang, som falt i unåde da han sympatiserte med de sultestreikende ungdommene. Moddi puster tungt og tar sats.

Vestbredden

Et av albumets høydepunkter kommer som spor nummer to, «A Matter of Habit» av israleren Alona Kimhi og opprinnelig sunget av den kjente israelske artisten Izhar Ashdot - basert på vitnesbyrd fra Vestbredden: «Learning to kill is a matter of habit / the more you have done it / the better you’re at it».

Sangen ble bannlyst på hærens radiostasjon fordi den demoniserer israelske soldater. Her løftes den av Moddis stemme, som er høyt og lavt, heftige gitarer og ikke minst TrondeimSolistene. Den blir nesten for vakker, med tanke på det alvorlige budskapet, men er det mulig?

Mari Boine

Sameland er representert med «The Shaman And the Thief» med Mari Boine, om et møte mellom en prest og en sjaman. «Eli Geva», med tekst av Richard Burgess, har fått ny melodi av Moddi - en sang Birgitte Grimstad ble overtalt til ikke å synge under en turné i Israel i 1982. Begge er høydepunkter på dette albumet.

Den sangen som gjør minst av seg er russiske Pussy Riots' «Punk Prayer». Kate Bushs «Army Dreamers» er med fordi den forsvant fra offentligheten da Gulfkrigen startet i 1991.

Billie Holiday

Ikonisk er «Strange Fruit» fra 1937, som Billie Holiday spilte inn for et annet plateselskap enn sitt vanlige. De trodde ikke en sang om lynsjing av svarte var et lurt karrieresteg, og hun var i tvil sjøl også.

Her er også et sterkt gjenhør med Victor Jaras «The Hour Worker» («Plegaria a un labrador»): «Lead us not to misery / deliver us from domination».

Musikalsk må Moddi dele æren for dette imponerende stykket arbeid med tekniker, produsent og kapellmester Hasse Rosbach, som i likhet med Moddi også spiller en rekke instrumenter.

Moddi legger snart ut på norgesturné, med start på Bølgen i Larvik 12. oktober.