For på «Amerika» fortsetter Bo Kaspers Orkester å utforske samme avslappende og dempede musikalske omgivelser som før. Åpningssporet «Vi kommer aldrig att dö» er en ren fortsettelse av det de holdt på med på forgjengeren «På hotell», og stort sett er albumet gjenkjennelig som Bo Kaspers.

Men det er et par unntak: På «Kvarter» spiller Halapi steelgitar, som gir et for dem uvant countrypreg. «Är det där vi är nu?» er en gammeldags soulballade og «Du kan» er lillebroren til Steely Dans «Do It Again».

Beste kutt er tittelsangen og «En världsomsegling under havet», begge litt tyngre og mørkere enn resten av platen.

Styrken til Bo Kaspers Orkester ligger på flere plan. For det første spiller de godt, særlig gitarist Lars Halapi glitrer, og de hjelpende blåserne setter også farge på musikken. Og tekstene, stort sett skrevet av Bo Kasper, er hverdagslige funderinger som av og til er veldig overraskende.

«Amerika» er en hyggelig plate, men den er ikke den store oppdagelsesferden som tittelen kunne antyde.