Så langt er det ikke kommet med Martin «Supergutt» , selv om han har pålagt seg et stort ansvar for familien, fordi hans enslige mor er et surrehue. Men det er ikke bare det som opptar Martin. 13 år og kroppsfiksert som de fleste tenåringer, holder han et daglig øye med den. Hver morgen stikker han en linjal i buksa, måler og sammenlikner med bestevennens. Kan bli nervevrak av mindre. Vokser den mer med sukker på, eller skal det salt til? Ytre sett er det en harmløs bok, med mindre brodd enn forfatterens tidligere. Minner litt om en gammeldags barne- og ungdomsroman i skildringen av Martins sommerferie. Likevel aner man at prisbelønte Knutsen vil noe mer: Hylle de alminnelige, ålreite ungene som, tross kanskje dårlige odds, tar ansvar for sitt og andres liv.

Biter av en historie
Det er en bemerkelsesverdig bok debutanten Hans Petter Laberg vant med i Cappelens kjærlighetsromankonkurranse for ungdom; «Biter av en historie» (kr 198).
Jeg-personen, en 15 år gammel pike, skriver om sin forelskelse i og kjærlighetsforhold til en annen jente. Det mest oppsiktsvekkende og befriende er at følelsene beskrives uten skammen, angsten og skyldfølelsen som er vanlig når ung, homofil kjærlighet er tema. Her er det kjærligheten i seg selv som får råde. «Det er jeg som bestemmer hva som skal hentes fram,» sier bokas jeg.
Laberg har en krevende form og har gapt høyt, til tider blir det for ambisiøst og springende. Men at det er et merkelig talent som debuterer, levnes det ingen tvil om. Romanen framstår som biter av et forfatterskap som vil komme. Det varsler godt.