Bedårende! Jon Fosses bok om skipshunden Haktor er et
poetisk lite mesterstykke. Hans tredje bok, fortalt
fra hundens liv, er den første jeg har lest, men jeg
får lyst på de to foregående. Da har forfatteren
lykkes.
Haktor har tjent sin herre, skipper Moreld, et langt
liv. Nå begynner hunden å bli gammel, skipperen har
bestemt seg for å få enda en skipshund om bord i
frakteskuta, en tispe som kan lage valper med Haktor
og gi Moreld litt ekstrafortjeneste i pensjonisttida
som venter.
For Haktor er dette et spark rett i sjela. Han føler at
han er blitt for gammel, at det ikke er bruk for ham
lenger. Han er sint og fortvilet.
Det er en nydelig og trist fortelling om tida som
kommer til oss alle. Den dagen vi er utbrukte og
ferdig med tjenesten. Finnes det den dagen noen som
forstår og som vil hjelpe oss å beholde verdigheten?
Hvordan det går, skal leseren selv få finne ut. Boka
anbefales til små og store. Vakker nynorsk i
eventyrteknikkens gjentakelsesspråk vil glede, ikke
minst de små.
Lars Ellings forside har også livskveldens vemod i seg.