Boka åpner med et smell ingen har hørt, et revolverskudd som dreper statsminister Birgitte Volter; en Ap-politiker som har etterfulgt Gro Harlem Brundtland som regjeringssjef. Volter blir funnet inne på sitt eget kontor, og det synes ubegripelig at noen kan ha vært der inne og utført drapet.
Hva har skjedd? Den oppsiktsvekkende forbrytelsen blir innledningen til en dramatisk og eksplosiv fortelling på to nivåer. Politifolkene spør seg naturlig nok om det var politikeren eller privatmennesket Volter som ble tatt av dage. På finurlig vis blir det stadig klarere at det er begge to. De to forfatterne har spunnet en intrige som kunne vært verdig en Sjöwall & Wahlöö-roman; en fortelling som på samme tid involverer storpolitikk og enkeltskjebner.

Troverdighet
Volter minner lite om Thorbjørn Jagland. Til tross for den intime kjennskap forfatterne har til den norske politiske virkeligheten, har de stort sett ikke latt seg friste til å hente skikkelser fra virkeligheten, muligens med unntak av f.eks. Dagbladets redaktør og en «hissigpropp» fra Bergens Tidende som stiller «unødvendig konspiratoriske» spørsmål på en pressekonferanse.
Likevel har forfatterne befolket sin roman med troverdige personer i alle ledd, ikke bare innen politiet, som de to har et overlegent kjennskap til, men også innen presse og politikk, dessuten mistenkte og vitner på alle nivåer i Det norske hus, fra kjeller til loft. På politisiden er førstebetjent Billy T. på mange måter bokas hovedperson. Den for tida permitterte Hanne Wilhelmsen er forskjøvet til en birolle som en ung og vakker utgave av Miss Marple. Dessuten møter vi en etterretningsoffiser som - i likhet med Holt/Reiss-Andersens forlegger - bærer navnet Heger.

Fra time til time
Hittil har Anne Holt valgt forskjellig form på sine kriminalromaner, og denne romanen er ikke noe unntak. Forfatterne har benyttet den ikke helt uvanlige metoden å dele opp fortellingen etter dato, klokkeslett og adresse. På den måten skapes et sterkt driv i handlingen som fungerer etter hensikten.
Hva har det betydd for Anne Holt å få en medforfatter, til og med et barnebarn av den store lyrikeren Gunnar Reiss-Andersen? Det er vanskelig å si, men til tross for at dette er Holts lengste bok hittil, virker stilen mer økonomisk og tett enn tidligere. Boka er stort sett fri for språkblomster, og de velutformede dialogene brukes til å piske fortellingen framover.

Skyldfølelse
Uten at det skjemmer hovedhandlingen, inneholder romanen en del digresjoner. Disse bidrar til å skape et panoramabilde av samfunnet som skildres. Historien byr på flere temaer. Skyldproblematikken er fortsatt et hovedanliggende for Anne Holt. Forholdet foreldre/barn likeså. Men denne boka utforsker også maktkampen i den norske politikkens bakrom; med alt den innebærer av press, rykter, lojalitet og svik. Dessuten er forholdet mellom politikk og presse et av bokas anliggender, representert ved den fortreffelige journalisten Liten Lettvik. Blir gåten tilfredsstillende løst? Jeg tror man kan si det, selv om enkelte lukket rom-purister vil si at forfatterne jukser litt.
For min del vil jeg si at boka er et utmerket eksempel på en krim som tilfredsstiller kravet til puslespill samtidig som den forteller noe viktig om konsekvensen av hykleri og fortielse i politikkens indre gemakker. Møte med Varg Veum På den muntre siden inneholder «Løvens gap» et par henvisninger til de indre sirkler i norske kriminalistiske miljøer. For det første er det sentrale våpenet i boka en 7,5 millimeter Nagant-revolver, den samme som brukes når den årlige gylne revolverprisen deles ut av Rivertonklubben. Hadde det ikke vært for at disse våpnene er plombert, ville politiet straks hatt bortimot 30 navngitte vinnere som mistenkte i saken. For det andre møter Hanne Wilhelmsen tilfeldigvis detektiven Varg Veum, som for en gangs skyld snakker bergensk, også på trykk. Gunnar Staalesen, som fylte 50 år forleden, vil nok kunne tolke en replikk på side 249 som en personlig fødselsdagshilsen. Etter denne boka kan han trygt returnere gratulasjonen med en takk i like måte. Med en vri på Aksel Sandemoses gamle utsagn kan det synes som om Holt & Reiss-Andersen skriver etter følgende målsetning: Det eneste som er verdt å skrive om, er politikk og kjærlighet. Og død, naturligvis. Men hvorfor og hvordan døden inntrer i denne boka, må du faktisk lese 414 sider for å finne ut. Det anbefales på det varmeste.