Inspirert
Noen dager etter dro Ibsen så til den lille byen Genzano oppe i fjellene ved Nemi-sjøen, der han traff Lina Bruun, moren til Christopher Bruun, den unge teologen som kjempet frivillig og djervt i den dansk-tyske krigen på dansk side for å holde det broderløfte så mange andre brøt. Muligens lot Ibsen seg denne første sommeren i Genzano inspirere av Bruuns søster Thea til det vemodige og lengselsfulle diktet «Borte», som ble skrevet denne første sommeren i Genzana.
Et brev offentliggjort så seint som i 1953, viser også at Ibsen denne første Genzano-sommeren har lagt ut på en tolv mil lang vandring i Sabiner-fjellene, blant annet til Subiaco, det stedet der Benedikt av Nursia grunnla sin benediktinerorden. Atle Næss leker litt med tanken om hva møtet med Benedikt av Nursias verden kan ha betydd for Ibsens seinere arbeid med «Brand».
I den strenge konsekvensen Benedikt trakk av sin tro, var han utvilsomt en person som kunne ha lånt trekk til Ibsens steile hovedperson. Også de konfliktene Benedikt opplevde med sine omgivelser minner åpenbart om Brands sammenstøt med en verden han anser for vammel, tvilende og feig. At Christopher Bruun med sin strenge og bydende personlighet har vært en levende modell for Brand-skikkelsen, er vel kjent. Benedikt som forbilde tør være langt mindre behandlet i Ibsen-forskningen.

Bildene taler
Bortsett fra Nursia-spekulasjonen er det ikke mye direkte nytt i boka til Næss. Han sammenstiller stort sett det som forgjengere som Francis Bull, Einar Østtvedt, Per Nordhagen og Sidsel Marie Nilsen/Ladislav Reznieck har brakt til torgs i sine bøker om Ibsen og Italia.
Men sammenstillinger er viktigere fordi de skaper et hele, og Atle Næss er en nøyaktig og pedagogisk reisefører som systematisk tar leseren fra sted til sted, og fra år til år. Han besøker Ibsen-familiens ulike bosteder i Roma, tar leseren med til steder som Ibsen besøkte og som delvis har avleiret seg i hans diktning: Ariccia, Frascati, Ischia, Sorrento og Amalfi, han blar i brev, leser i den Skandinaviske Forenings papirer, og tegner levende små portretter av et følsomt, forfengelig og sammensatt gemytt.
En viktig beholdning har boka i det praktfulle bildestoffet, ikke minst gjengivelsene av de mange maleriene av datidas nordiske kunstnere som gjenskaper steder og stemninger. Ved siden av en rekke tegninger, litografier og fotografier som underbygger opplevelsen av tidskoloritt.