På debutplata «Bashflack» låter de vitalt hardcore-pirrende og håpløst sidrumpa metallisk på en og samme tid. Med urinstinkt, galskap og full energiutløsning lurende i bakhånd blir plata aldri kjedelig, men visse elementer gjør den likevel til en delt opplevelse. Når gitarveggen løsner og vokalen minner for mye om visse thrash-bjeff fra det tyske metallmiljøet, bikker det over i parodi og stjålen uoppfinnsomhet. Bruken av piano, oppstykka samplinger og lekne gitarer tilhører plussida, det samme gjør energien, og den kan heldigvis ingen ta fra dem.
Anbefal artikkelen via e-post
Anbefal artikkelen via mobil
Skriv ut artikkelen
