De fleste som hører dette albumet vil nok bli overrasket over hvor grundig til verks Kylie Minogue går denne gangen. Her er ingen lettvinte Stock, Aitken & Waterman-løsninger. Ingen landeplager fra samlebåndet i popfabrikken. Det er snarere en popplate med et sjeldent mangfold fra «Cowboy Style» via «Breathe», den Björk-inspirerte «Say Hey», den Cardigans-aktige «I Don't Need Anyone» til tripphopp-låta «Through the Years». Hun har vært med på å skrive alle låtene selv, og framstår med overraskende pondus. Selv om noen låter faller igjennom viser Kylie mer muskler enn trusekanter denne gangen. Et lykkelig valg for Kylie «I Should Be So Lucky» Minogue.