I alle fall blir han skildret som en større gåte og en rikere person enn den vi vanligvis møter. Romanen åpner med at Judas kommer hjem til Kerijot etter å ha blitt jaget fra Jerusalem. I denne romanen har han altså ikke hengt seg, som er den skjebnen som oftest tilskrives ham. Men ryktene om sviket forfølger ham, og gjør livet hjemme i landsbyen vanskelig. Mens han rydder i verkstedet og hagen, tenker han gjennom de tre årene han fulgte Jeschua og skrev ned alt han sa på skinnruller. I en blanding av erindringsbilder og tekstbrokker møter leseren en forvirret Judas, som føler seg sviktet av sine egne og misforstått av alle. Etter en stund dukker Maria Magdalena opp, også hun har vært hundset og jaget, også hun får fortelle sin historie. Samtalene mellom henne og Judas tegner et bilde av maktkampen rundt tolkningen og videreføringen av Jesu ord. De to er definitivt outsiderne i denne striden. Maria er sjokkert over hvor fort de andre disiplene glemmer at Jesus behandlet menn og kvinner likt. Svein Wojes første voksenroman er kunnskapsrik uten å være belærende. Litterær behandling av bibelske temaer er ingen lett sjanger, men her må eventuelle innvendinger være at språket er noe tamt, og fortellermåten ikke videre dynamisk. Men en kan også se det slik at «Nattens evangelium» er en luftig og stillferdig tekst som gir rom for ettertanke.