du er her: Dagbladet.no > kultur > litteratur > artikkel

oppdatert 14:44

BOKFAKTA   Riis, Annie Ravlys Aschehoug 62 s. Kr. 169,- annonse Si din mening om saken! Antall innlegg: 0 RELATERTE SAKER Riis, Annie Frå Paradis til plastposar [ 05.03 ] Aldring i farger [ 28.04 ] Gripende ensomhet [ 05.11 ] Dikt av ymse kvalitet [ 25.02 ] [ ] Les artikkelen senere Utskriftsvennlig versjon Tips en venn om saken!

I sin sjuende diktsamling går Annie Riis inn i dikteriske tema der mange har utfoldet seg før. Og selv om hun byr på noen overraskelser, så tilfører samlingen for lite nytt og har for mange ujevnheter til at den kan sies å være blant hennes beste.

Av Brit Bildøen
Tirsdag 28. april 1998 14:36,
oppdatert 14:44

Hovedtemaet er aldring, og aldringen er på svært tradisjonelt vis knyttet til elver og veier, ikke engang trapper og stiger styrer dikteren unna. Men vi får også livet servert som en busstur, eller enda bedre, et opphold på en bussholdeplass i regnet. Her står en kvinne og «Lar regnet strømme ned i den gapende bagen/ til dropsene løser seg opp/ i lilla og gult og oransje/ og allting flyter, (...)»

Siden følger vi denne kvinnen, som føler at hun altfor tidlig ble dratt inn i en kvinneverden, gjennom hverdagssituasjoner og tilbakeblikk: «Før hun vet det/ blir hun varm og ullen kvinne./ Kroppen setter bo.»

Når vi først er inne i denne kvinnesfæren, og har akseptert at alderdommen er «den fjerde årstid» også her, har Riis en del originale og morsomme grep. Blant annet kobler hun barnevogntrilling til Sisyfos-myten, og har noen uvanlige husmorbetraktninger om støvsugerproblematikk. Men finurligheter og selvfølgeligheter får følges at gjennom hele samlingen. For så vil regnet løpe sammen til en elv, og elven renner ut i havet, og vi står foran den store oppløsningen. Men ingenting er helt entydig i disse diktene, det skal Riis ha. De spretter mellom det barnaktige og det modne, og det ligger mye dynamikk i at ferden ikke går rett fram, men gjerne fram og tilbake og i ring. Og fargene, som først truet med å flyte sammen, er de siste som dør:

«Fargene lever./ Ennå hører hun fargene,/ ennå ser hun fargenes språk./ Det knitrer som før i solgult og skarlagen:/ - Opp! Det mumler mørkt i oliven./ Det sukker i fiolett./ Vinden spør i det kveldsblå./ Bølgene svarer i ravlys.»

annonse

tips en venn om denne artikkelen

andre saker på Dagbladet.no
		tipstoppen - mest tipset siste 24 timer • Bredbåndskløften • Storm i vente • Resignert over Norge • De beste gratisprogrammene • Endelig håp for mikropenis • Wonderboys • - Advokat-firma må granskes • Renta stiger neste sommer • Test deg selv med førerprøven • 200 000 har potens- problemer mest leste saker - siste 24 timer • Storm i vente • Førsteklasses • E18 sperret • -  Mamma kunne vært i live i dag • Hvem forgiftet den neste presidenten? • Alenemor vant sju millioner • Rocka og rørende • Kritisk for eks-ordfører • Vet hvem mammaen er • Renta stiger neste sommer på forsiden nå «Discovery»-ferd trolig utsatt Kroppsdelene du ikke trenger Jentene lover kraftig revansje Bygger Legoland i Berlin Her faller Andreas (18) i OL-bakken Framtidas oljeplattformer er under vann Politiet glemte hemmelige dokumenter hos tyv   siste fem Her har volden blitt dagligdags Her har volden blitt dagligdags Her har volden blitt dagligdags Her har volden blitt dagligdags 2000 arbeidere brukte 15 dager på å lage dette 2000 arbeidere brukte 15 dager på å lage dette   nyheter Politiet vil ha ny ammunisjon Verdens største flagg Beordret husarrest for Pinochet - Kan ikke ha kuttet pulsåra 225 unge narko-tatt på disko   dinside Klikk-svindel på Google Flickr i vei Sjekk kontoen din! Mistenker rumenere Slik unngår du kortsvindel   sport Henning Solberg mislyktes i pengejakt Sjevtsjenko fikk gullballen Håndballspillere fant ikke Tønsberg Håndballjentene rapper! Miller vant, Burre beste nordmann