Det er så visst en varere og mykere Boine vi møter på hennes album nummer sju. Og det er kanskje savnet av de skarpe kantene som gjør at man stiller seg noe likegyldig til «Balvvoslatjna - Room of Worship». Plata er rik på stemninger, men er likevel noe tempramentsløs og flat i forhold til det Boine tidligere har prestert. Sammen med sine dyktige og velspillende musikere ønsker Boine å lage en fusjon av sine egne samiske røtter, jazz og etnisk musikk fra andre verdenshjørner. På sitt beste kan dette være et eksplosivt oppkok, men på denne plata blir det mye flinkhet og litt for lite spennende musikk.
Boine har heller ikke klart å erstatte hatet og frustrasjonen, som har ligget og boblet på hennes tidligere utgivelser, med en annen sterk kraft. Nei, med et par hederlige unntak er det liksom så Boine ikke helt klarer å ta'n helt ut, og det slår oss hvilken blek opplevelse dette er sammenliknet med en annen norsk arist som blander jazz med etniske og moderne elementer, nemlig Nils Petter Molvær og hans «Khmer».
Hyggelig for eldre herrer som frekventerer jazzfestivalene i Kongsberg og Molde og liker å tro at de er litt småalternative, men ikke noe særlig mer.