Troende
Eidslott er en kristen-troende dikter. Men han søker til de områder og erfaringer der den troende befinner seg på de 70ø000 favners dyp. Flandern var et helvete på jorda. Himmelen var kompromittert. «Her smiler satan i det lave skydekket».
Eidslott skaper en opplevelse av nærhet til det redselsfulle. Han viser oss den ukjente soldat, peker ham ut i den døde mengden, gir oss hans historie og lidelsesgang. Dikteren legger sitt ansikt til den falne soldatens ansikt og skaper rom for andakt midt i redslene:

Og det rauter tungt og det drønner ennå
svar over Flandern og fra Passchendaeles
ruiner stiger det en blå røk mot himmelen
Former seg sakte til et kors over larmen
og det roper roper i Flandern og et langt
rop mot langtrekkende kanoner og det revne
tøyet kleber ved det revne kjøttet og hva
lyser hvitt et krøllet brev et krøllet brev
i Flandern og ikke pikekyss men nattkyssene
av stål og flamme i Flandern og det tier
i tolv sekunder for at brølet fra kanonene
skal drive vanviddet frem i de unge hodene
samlet i dette teater hvor døden instruerer
foran tredje akt det tredje slag ved Ypres.

Motmakt
Slik bretter Eidslott slagscenene ut på sitt lerret, i en diktning som bringer og tvinger oss inn i slagets kaos, inn på den ene soldaten med et krøllet brev i sin skitne neve. Og hadde EIdslott gitt oss disse redslene i et uartikulert skrik, hadde vi rygget tilbake. Men vi holder stand fordi dikteren utsier det for oss. Det onde er ikke poesiens svarte hull. Å se det onde, og utsi det, blir som å skape en motmakt. Og for at ingen s kal oppleve diktet estetisk, dvele ved dets skjønne musikk, er det _ mener jeg _ at Eidslott gang på gang avbryter den poetiske diskursen og lar sitt budskap skinne igjennom i klartekst, som et utvetydig slagord: «intet formål legaliserer drapet».
Eidslotts ferd på slagmarken er en reise til nattens ende. Men han havner ikke i verdinihilisme og trostap. Det onde er ikke den siste realitet. Det er noe som ikke tilhører slagmarkens inferno. Dikteren finner også en motmakt i de fire krigførende nasjoners verdier, i det som er av det gode og _ slik han ikke kvier seg med å uttrykke det: _ av ånd. Derfor minnes Goethe, Milton, Racine og Pusjkin med hver sin syklus dikt. De fire utgjør Eidslotts mål og med i hans reise. Han står ved troens svarte hull. Allikevel tror han.