Faithless

• Sted:: Rockefeller, Oslo
• Publikum:: 1300

Vekk med tromissen
Men på tross av den gjensidige begeistringen som hersket mellom Faithless og deres publikum, var Rockefeller-konserten en klar indikasjon på at ikke alt er som det skal være med liveversjonen av gruppa. Bruken av en vanlig trommeslager på endel av de mest house-pregede låtene, deriblant «Insomnia», virker merkelig malplasert. Men samtidig er det liten tvil om at det er nettopp de mest groovende og dansbare låtene som er best egnet til å framføre live. Med sine mørke undertoner, men likefullt glad-house pregede stil setter disse låtene publikum i kok.

Splittet identitet
Som popstjerner er Faithless svært utypiske, men som 90-talls fenomen er de ganske typiske i all sin variasjon. Ofte kan de virke direkte sprikende. Når Jamie Catto griper mikrofonen for å framføre en raspende Tom Waitz-inspirert vise i valsetakt, snakker vi om et totalt annet band enn det som den karismatiske Maxi Jazz leder på randen av dance-ekstase. Men greit nok, begge sidene av det identitetssplittede Faithless funker på et vis.
I går hadde Faithless en stor styrke i de to frodige og ildfulle soul-søstrene som koret, og selvsagt den urcoole, men likevel så hjertevarme Maxi Jazz. Etter to album-utgivelser har Sister Bliss og de åtte andre på scenen et for tynt låtmateriale til å fylle en konsert som varer i fattige 70 minutter, men med et knippe dansbare høydepunkter, Maxi i front og et entusiastisk publikum fungerte det likevel. Faithless er tross alt forstatt en god del bedre enn det Norgesvenn-stempelet de har fått skulle tilsi.