Innenfor sitt fag var Lee Falk litt av en åndshøvding. Som manusforfatter skapte han et livskraftig mytisk univers rundt sine to hovedfigurer. Falk ble født i St. Louis og hadde bakgrunn som redaktør for studentaviser og reklameforfatter da han skapte trollmannen og illusjonisten Mandrake sammen med en kamerat, tegneren Phil Davis. 
I 1934 fikk Falk solgt Mandrake som daglig avisstripe til selskapet King Features. To år seinere fulgte han opp med «The Phantom», Fantomet, en slags blanding av Tarzan og Zorro. Med Fantomet kom trikoten for alvor inn i seriekunsten. Det skal ikke glemmes at Fantomet debuterte to år før Supermann og fire år før Lynvingen.
Falk utviklet etter hvert en rammefortelling rundt Fantomet som har gitt figuren en selvstendig plass blant populærkulturens mange helter. «Ånden som går» var ikke mindre enn 400 år gammel. Det kunne han være takket være et omstendelig familiefirma-system, der sønner i generasjoner overtok sin fars rolle som maskert forkjemper for godhet og høy moral mot skurker som kunne vært hentet fra en lærebok om psykologen Kretschmers beryktede typeteorier.

Opprinnelig var Fantomet mest opptatt av å bekjempe sjørøvere, ettersom det var de såkalte Singh-piratene som i sin tid var årsak til at han drev i land i det diffuse Bengal-området, et strøk med både asiatiske og afrikanske trekk. Tigrer opererer i jungelen der Fantomet bor, men hans nærmeste medarbeidere er pygmeer under ledelse av den trofaste sjefpygmeen Guran.
I tillegg ble leserne etter hvert kjent med Jungelpatruljen og oberst Weeks, som Fantomet i kraft av hemmelig øverstkommanderende oppsøkte gjennom en underjordisk gang. I USA møtte vi Sala Palmer, som Fantomet etter mye styr giftet seg med. Tross alt, hvem vil bo i en hodeskallegrotte? Men omsider ble arvefølgen likevel sikret inn i et nytt årtusen.

Fantomet ble opprinnelig tegnet av Ray Moore. Fra 1947 til 1961 tegnet Wilson McCoy serien, deretter Sy Barry. I Europa har franske, spanske, italienske, britiske, svenske og norske seriekunstnere skrevet og tegnet serien, blant dem den norske tegneren Knut Westad og manusforfatterne Sverre Årnes og Idi Kharelli (alias Erik Ildahl).
Systemet med arvefølgen gjør Fantomet uvanlig anvendelig som seriefigur. Han kan oppleve eventyr i alle slags miljøer verden rundt fra 1600-tallet fram til i dag, stadig like fryktinngytende med sine to ringer som setter uslettelige merker på den som treffes av hans kontante neve, den ene med dødninghode, den andre med «Fantomets godhetsmerke», som gir beskyttelse mot alle farer.
Frykten er i sannhet hans våpen, og han vet å utnytte det faktum at han blant mange motstandere betraktes som et spøkelse.
I Norge har Fantomet figurert siden 1939. Barn som leste Aftenposten på 1950- og 1960-tallet, fikk utvilsomt sitt bilde av livet i den tredje verden, inkludert både pygmeer med giftpiler og moderne frigjøringskamp, preget av den daglige Fantomet-stripen. I Norge har Fantomet vært eget hefte siden 1964, og kommer i dag annenhver uke i et opplag på 40 000. Fantomets Krønike utgis seks ganger i året og selger like mye.
Fantomet har dukket opp i mange sammenhenger, også som skuespill med bl.a. Jahn Teigen under tittelen «Fantomets glade bryllup». Men en ting gjenstår: Vi har ennå ikke fått sett Fantomet stille opp i verdensmesterskapet på skøyter.