tirsdag 04.01.2011 www.start.no
kulturkultur
 
film
musikk
litteratur
diktbasen
scene
tegneserie
tv og medier
kronikker

kultur - arkiv
Dagbladet.no
 nyheter
  · innenriks
  · utenriks
  · oppdatert 48t
 på din side
  · bil og trafikk
  · data og teknologi
  · helse/sex/samliv
  · trivsel
  · reise
  · økonomi/karriere
 sport
  · fotball
  · tippeligaen
  · premier league
  · spill og vinn
 kultur
  · film
  · litteratur
  · musikk
 fredag
  · hva skjer?
 kunnskap
 magasinet
  · vin


Blink
Vennetjeneste
Rett pris
Finn beste pris!
Noen som passer
...for meg.
Litt lettere
Vår nye vektklubb!
Pluss
db.no på mobil, tekstarkiv +++
Humor911
Historier, bilder og annen mailhumor
Pondus
... og flere tegneserier!
123 spill NY!
Gratis spill!
Meninger/Debatt
Rop ut!
Foto
Fotoalbum og bildebestilling
Weblogg
Dynamisk logg
i lomma mobil
Varsel, ringelyder, logoer +++
Været
Norge og verden
Sofaligaen
Taktisk fotballspill
Drømmelaget
Mitt drømmelag 2004. Bli med!
Manager'05
Premier League-spillet
TV-program
59 kanaler, SMS-varsel
Kino
Alle byer
Snakk
103103113199920 personer venter på deg
Trynefaktor
Stem på et tryne
Test deg selv
Helt uformelt
Nettmøter
Spør og få svar
Bildeserier
Bla i bilder fra hele verden!
Nettskolen
Nettet fra A til Å
Torget
Rubrikkannonser

Nettradio

Mer om nettradio

Andre tjenester
Siste 48t.
Overvåker
Nyheter på din hjemmeside
Lommeavis
WAP

Lagrede artikler



Dagens papiravis
Lørdag m/Magasinet


info
Redaktør:
Lars Helle

Korreksjoner
Tips og info
Tips oss:
Epost
Tipstelefon:
24 00 00 00
Sentralbord:
24 00 10 00

du er her: Dagbladet.no > kultur > artikkel
oppdatert 0:47
Goethe for oss?
Les artikkelen senere
Utskriftsvennlig versjon
Tips en venn om saken!
I dag er det 250 år siden Tysklands største dikter, Johann Wolfgang Goethe, så dagens lys. Hjemlandet feirer ham til overmål gjennom hele 1999; toppunktet nås med gigantarrangementer i Goethe-byene Frankfurt og Weimar.

AV SVERRE DAHL, DR. PHILOS.
Lørdag 28. august 1999 13:08,
oppdatert 0:47

Viraken ledsages av en flom av Goethe-kitsch: T-skjorter, paraplyer og sokker med universalgeniets portrett, ja, til og med narresmokker der babyen «inhalerer» Goethe når den suger! Vi er vel i dag (dessverre!) blitt immune mot denslags kommersiell utnyttelse. Men har Goethe fortsatt en mer dyptgående betydning i Tyskland - og for oss? Og hvem står vi egentlig overfor i Goethe?

Det siste spørsmålet begynte forskningen å arbeide med lenge før Goethe var død i 1832, og konklusjonen har oftest vært at han var en gigant. Hvem kan på alvor trekke i tvil den sublime kvaliteten i dikt som «Øber allen Gipfeln» eller «Marienbad-elegien», dypden i Faust , den ungdommelige sprengkraften i Werther, den klassiske harmoniseringsviljen i Iphigenie eller Wilhelm Meister, den erkjennende iakttagelsesevnen i Goethes naturvitenskapelige bestrebelser eller utfordringen i hans spenningsrike liv?

Men «demonteringene» mangler heller ikke: Goethe var farlig autoritær overfor mange samtidige, han utnyttet kvinner og var politisk reaksjonær - for bare å nevne noen av ankepunktene, nok ofte fremlagt mest for å skape sensasjon.

Kanskje har Tyskland hatt større problemer med sin store sønn enn utlandet, som vel aldri har tvilt på at Goethe med sin universalisme og sitt begrep «verdenslitteratur» stod fjernt fra all tysk nasjonalisme. Etter Hitler-tidens skjebnesvangre dyrkelse av falske helter og idealer har tyskerne naturlig nok hatt en sunn skepsis til alle «store menn». Selv Goethe har iblant gått med i dragsuget. Den nylig avgåtte tyske presidenten Roman Herzog snakket om den «fjerne Goethe som den mest treffende beskrivelse av tyskernes forhold til ham». Selv ble jeg ikke overrasket, men snarere trist til sinns da lederen for Berlins «Litteraturhus» i en samtale uttalte bastant og uten beklagelse at «Goethe har jo ikke akkurat konjunktur hos oss». Verst for tyskerne selv at de ikke finner et fruktbart forhold til ham!

Men den manglende nærkontakten med giganten henger nok også sammen med mer omfattende forhold: En riktignok grovmasket, men kanskje sann karakteristikk av det 20. århundre kunne være at det ikke har vært de store heltenes, men de truede, skremte, ekstremt usikre antiheltenes tid i litteraturen. Vår verden ble for komplisert til å erkjennes og beherskes av sterke individer, og vi fikk Kafkas Josef K. og Becketts mange antihelter.

En banal sannhet i dag, likeledes at Goethe står for det motsatte: en sterk overbevisning om menneskevesenets storhet og mulighet til å erkjenne de største dyp og gå formende inn i verden. Representerer Goethe altså bare en utidsmessig livsholdning som vi egentlig har lite bruk for annet enn som historisk dokumentasjon? Jeg tror ikke det.

For det første burde man kanskje snart sette spørsmålstegn ved hvor lenge vi kan leve med antiheltenes dominans, med en stadig gjentatt tvil på mennesket - sammen med en stadig sterkere tro på dataverdenens og teknikkens formelle muligheter, men hvor innholdet blir stadig mer preget av uttynnet «gjenbruk» av gammelt stoff. Er vi villige til å heve blikket i en annen retning, kan Goethe åpne nye veier.

For det annet er Goethe ved nærmere ettersyn utrolig nyansert og langt fra noen predikant for de billige positive løsninger i humanistisk retning. Han kjente alle onde og farlige motkrefter, og hans betydning ligger kanskje først og fremst i at han på tross av dette ikke lot sin tro på mennesket bli grunnleggende svekket.

Personlig hadde jeg allerede som syttenåring et nærmest sjokkartet møte med en teateroppsetning på tysk av hele Goethes Faust I og II , så overveldende i sine utfordringer at den kunne ha skremt noenhver bort fra Goethe for alltid. Slik gikk det ikke, Goethe meldte seg stadig på nytt, litt skremmende i sin opphøyede storhet, men alltid utfordrende i sine nyanserte dypdeboringer.

De siste årene har jeg vært så heldig å få den spesielle nærkontakt med Goethe det er å oversette tre verker av og om ham. Romanen Valgslektskapene , (Bokvennen 1996), som Goethe selv en gang kalte sin beste bok og som i våre dager ofte regnes som hans mest moderne, er et fortettet firkantdrama, tilsynelatende om ekteskapets muligheter. Men Goethe setter ikke bare ekteskapets moralske disiplinering opp mot subjektive lidenskaper, men skuer, som Walter Benjamin påpeker i et berømt essay, dypt ned i en utfordrende problematikk der det «språkløst naturlige» står overfor det menneskelig-moralske som noe «språklig bevisst».

Den klassiske reiseboken Italiensk reise (Pax 1999), viser den rikt utrustede nordeuropeiske personligheten Goethes møte med fortiden i skikkelse av den for ham normgivende antikken og dessuten et varmt og attraktivt, men også skremmende fremmed land, Italia.

I sin jubileumsbok Goethe. Et essay (Gyldendal 1999), som balanserer fint mellom det populære og det vitenskapelige, gir den danske litteraturforskeren Per Øhrgaard et helhetsbilde avGoethe som en utrolig aktiv og kreativ kraft og betoner ikke minst motsetningene i en personlighet som riktignok er anerkjent som en av verdenslitteraturens største, men som få egentlig kjenner i dag. Øhrgaard fremhever en uttalelse av den unge Goethe som ble bestemmende for hele hans liv og verk: «Dette liv, mine herrer, er altfor kort for vår sjel.» Motsetningen mellom menneskets rike indre og tidens ytre begrensninger oppheves aldri og forblir en evig utfordring. Og: «Vår viljes pretenderte frihet støter sammen med helhetens nødvendige gang.» Sjelen og viljen søker ut over vårt korte liv, stoppes stadig av «helheten», dvs. skjebnen, naturlovene, samfunnet osv., men gir seg likevel aldri.

Det burde ikke være tvil om at 250-åringen er sikret et liv også inn i neste årtusen.




 tips en venn om denne artikkelen

Les også

tipstoppen - mest tipset siste 24 timer
Fem drept i gruveeksplosjon
mest leste saker - siste 24 timer
Filmet dansk professor i sex-orgier på universitetet
Legge igjen lommeboken hjemme? - annonse
Knut (45) havnet på Plata da legen sluttet å skrive ut piller til ham
Davy Wathne rammet av hudkreft igjen
- Jeg ba Siv Jensen forlate backstagelokalet
Her er drømmemannen på ferie - annonse
Ferdigmat du trygt kan spise - tema
Er fuglemysteriet løst?
Får fem års nybilgaranti - tema
96 prosents nedgang i USAs humler på 20 år

Mannskap på norsk skip nedkjempet pirater
Spylte ned somaliere for å unngå kapring.

Vil storme banker og angripe arbeidere
5000 politimenn venter i London.

Natalie Cole ba TV-seerne om nyre
Mailene strømmet inn.

Skottlands kaptein på fylla på spiller-hotellet
Foran andre gjester.

Aper skal hjelpe norske funksjons-hemmede
Disse lurte oss i dag.

- Riv muren rundt privatlivet
Magne Raundalen mener barn lider. Nettmøte klokka 15.45.

Carew vil ha tv-fotball til folket
Kritisk til betaling for landskamper.

Shearer skal redde Newcastle fra nedrykk
Ny manager.

Lurte til seg 40 mill. - slipper straff
Bjarte Baasland (35).

Her søker du: Søk nettet med Google:
Sjekk epost:Husk meg!
 
 
 

Tlf.katalog • Valuta • 123 spill • Hva skjer? • TV • Siste 48Nyheter på din web