du er her: Dagbladet.no > kultur > artikkel

oppdatert 0:54

På en måte postmoderne

Les artikkelen senere Utskriftsvennlig versjon Tips en venn om saken!

Du vet ikke hvilken tid vi lever i før du har lest denne artikkelen her, liksom.

AV EIVIND EIDSLOTT
Fredag 10. desember 1999 7:39,
oppdatert 0:54

PÅ LIKSOM: Kristine Hasund (30) sitter på et kontor i Kristiansand og forsker på ett ord. Hun forsker på liksom.

Foto: AGNETE BRUN

- Der sa du det. Du sa liksom . Hehe.

Hun sitter på rom 156 i bygg 92 ved Høgskolen i Agder. Hun har PC, stol med fire hjul og akkurat så mange ringpermer i bokhylla at man ikke gidder å telle. Jeg har nettopp snakket i tolv sekunder og avsluttet setningen med det ordet jeg hadde bestemt meg for ikke å uttale i denne kvinnens nærvær. Men så gjorde jeg det likevel.

- Det gjør ikke noe, altså, sier Kristine Hasund. Hun som tar doktorgraden på ordet liksom . På ordentlig.

FØRST SNAKKER KRISTINE LITT OM ordet liksoms historikk. At det ikke er nytt i det hele tatt og at Ibsen brukte det og at hun fant det i en ordbok fra 1918. Så sier hun at vi ikke vet noen ting om hvordan ungdom snakket før i tida, for før i tiden fantes det ikke sånne små båndopptakere som forskerne kunne feste på fjortisene når fjortisene var ute i skolegården eller på dans. Men nå finnes det sånne båndopptakere.

- En kollega av meg forsket på det engelske ordet like i England. Det inspirerte meg til å forske på ordet liksom her i Norge. Jeg fikk fatt i noen ungdommer fra Oslo vest og noen fra Oslo øst, ga dem båndopptakere, mikrofoner og kassetter og ba dem om å late som ingenting. Så lyttet jeg til alle opptakene og skrev alt som ble sagt inn på data.

- Hvor mange ord ble det?

- 230000. Hehe.

- Og hvor mange av disse ordene var liksom ?

- 1100. Og det er ganske mange. I den engelske undersøkelsen var det 500000 ord og 1700 forekomster av like . Med litt enkel matematikk skjønner du at forekomsten av liksom i Norge er mye større enn forekomsten av like i England.

- Men hva har du funnet ut? Hvorfor bruker vi ordet så flittig?

- Oi. Da tror jeg at jeg må begynne med begynnelsen.

Kristine griper fatt i en ringperm og blar raskt forbi to- tre hundre sider. Så finner hun noen stensiler, legger stensilene på kontorpulten og setter i gang.

- JEG SER EN SAMMENHENG MELLOM språklig distanse og åpenlys omtrentlighet på den ene siden og kulturell subjektivisering, ansvarsfraskrivelse og meningsoppløsning på den andre siden.

- Ja vel, ja.

- La meg begynne slik: Før hadde ordet liksom en annen betydning enn nå. Før sa vi for eksempel «hun er lærer liksom moren». Den betydningen av liksom brukes ikke lenger. Heller ikke setninger som «vi gjorde det bare på lissom».

- Hvilke funksjoner har liksom nå, da?

- Vi har for eksempel tur-final-funksjonen.

- Tur-final?

- Ja, en tur er bare din tur, din setning, når du og jeg snakker sammen.

- Å.

- Ja, nå hadde du en veldig kort tur. Du sa bare ett ord. Du sa å . En tur-final er det siste ordet i en tur. La meg ta et eksempel igjen. Hvis jeg sier «jeg synes det er litt kjipt lissom», så har ordet lissom en tur-final-funksjon.

- Er det forskjell på liksom og lissom ?

- Nei. De betyr akkurat det samme. Og de brukes om hverandre. Men jeg har en funksjon til. Vil du høre?

- Ja.

- Det er sitatmarkør-funksjonen. For eksempel setningen «hun bare lissom 'ja, ja.'».

Kristine er ikke bare akademiker. Hun er skuespiller, også. Hver gang hun eksemplifiser, legger hun om stemmen og gjør teatralske bevegelser med overkroppen. Hun er liksom ikke en helt vanlig stipendiat, liksom.

- I denne setningen siterer avsenderen noe som en annen har sagt og bruker ordet lissom som markør foran dette sitatet. Skjønner du?

DET ER PÅ EN MÅTE VELDIG tydelig at Kristine vet mye om liksom . Nå går hun nemlig over til å fortelle om omtrentlighetskulten.

- Gjennom forskningsmaterialet har vi funnet ut at ordet liksom ofte brukes av avsenderen for å ta avstand fra eller omtrentliggjøre deler av ytringen. Jenta som sier «og så hadde jeg vært der lissom to sekunder», mener ikke nødvendigvis at hun hadde vært der i to sekunder, men at hun hadde vært der i circa to sekunder. Men det kunne også vært ett sekund eller fire sekunder. Hun tar avstand fra sin egen tidsberegning.

- Sier jenter liksom oftere enn gutter?

- Å ja. Mye oftere. Og middelklassejentene er de verste. Jeg har en 90 minutters samtale mellom tre jenter hvor de sa liksom 500 ganger.

- Hva er grunnen til det?

- Distansen er viktig her. Distansen er et grunnleggende trekk ved det postmoderne samfunnet. Vi får verden inn i stua gjennom tv og radio, men det ligger likevel en distanse til ting som skjer der ute. Liksom er et uttrykk for meningsoppløsning i både språket og i samfunnet. Tilværelsen består av fryktelig mange valg, vi blir ofte usikre, og denne usikkerheten smitter over på språket vårt. Og for å snakke om jentene: De vil gjerne være litt forsiktige, ikke sant. Spesielt med hverandre.

- Har du et eksempel her også?

- Ja. Et langt et. Men det er veldig fint, altså. La meg se.

Kristine finner et ark med utskrift av en faktisk samtale fra undersøkelsen. To 17 år gamle venninner sitter og snakker om kjærlighetsproblemer. Kristine later som om hun er den ene venninnen og fyrer løs - ordrett:

«- ASSÅ SORRY TRINE for det at lissom , Atle for deg ikke sant, han er lissom så snill og god og, lissom , ja, han virker lissom på en måte som du snakker om han virker litt sånn mors beste barn kanskje men en blant mors beste barn lissom , og hvis dere to blir sammen igjen og sånn, ja, det er litt stemmer litt det om at gammel kjærlighet ruster lissom aldri, eller man får lissom eller i hvert fall hvis det er litt spesielt og det var det mellom deg og Atle på en måte ikke sant.»

- JØSS.

- Er det ikke søtt, vel? Venninnen til Trine vil så gjerne gi gode råd, men hun vil ikke trenge seg på, hun vil holde seg på en viss avstand. Og når hun sier at gammel kjærlighet aldri ruster, så sier hun lissom fordi hun egentlig ikke har peiling på om gammel kjærlighet ruster eller ikke. Hun er jo bare 17 år. Hun kan jo ikke vite det.

- Bruker du liksom selv?

- Ofte. Og jeg bryr meg ikke om det. Jeg hater sånne selvhøytidelige språkforskere som stikker fram pekefingeren hver gang noen sier noe de ikke liker. Men det finnes veldig mange vanlige mennesker, også, som engasjerer seg mot liksom og skriver leserinnlegg i avisene. Sinte leserinnlegg mot språklig forsøpling og sånn. Men de har jo ikke forstått poenget. Det er nettopp fordi de voksne ikke liker ordet liksom , at de unge synes det er kult å bruke det. Ingenting er bedre for ungdommen enn å markere avstand til voksengenerasjonen. Slik har det jo alltid vært.

VI SITTER I KANTINA fordi Kristine ble fryktelig sulten på slaget klokka 12. Språkforskeren spiser hjemmesmurt matpakke og drikker svart kaffe. Hun forteller om alle de intime betroelsene hun har fått ta del i gjennom båndopptakene:

- Jeg husker spesielt én samtale. Det er to jenter som sitter og snakker sammen, og den ene gråter fordi hun tror hun er blitt gravid. Men så går det fram at gutten bare hadde hatt tissen på låret hennes, ikke sant. Men jenta har hørt at sædceller kan krype oppover låret og inn i skjeden. Hun gråter så sårt, så sårt når hun sier det. Og da jeg satt og hørte dette, fikk jeg lyst til å bare kaste fra meg alle forskningspliktene og løpe hjem til denne jenta og fortelle henne at det ikke går an bli gravid på denne måten. Det går ikke an, liksom.