Akkurat som Thure Erik Lunds tidligere romaner, er «Grøftetildragelsesmysteriet» en roman helt utenom det vanlige.

Grøftetildragelsesmysteriet

  • Forfatter: Lund, Thure Erik
  • Forlag: Aschehoug
Deler av denne boka likner en intellektuell heisekran som med sine luftige paradokser og steinharde resonnementer løfter og tynger på samme tid, svinger oss rundt og holder oss svevende i en konstant tilstand av svimmel tankeflukt. Andre deler likner et grovinnstilt treskeverk som spytter ut bannskap og råttenskap, slimete kroppsmetaforer og stinkende avfall i en stri strøm som etterlater oss i en oppløst tilstand av kvalmende ubehag.

Både kropp og hjerne, ånd og materie, er altså tilgodesett, uten at det er tale om noen sammenskrivning, men snarere om en overoppheting av de klassiske dualismene slik Lund reflekterer over dem i lys av vår artifisielle nåtidskultur, eller det han selv så malende kaller «den globale elektriske, narkomane ungdomsfråtsekultur som ustanselig kopulerer med den kjemisk industrielle kommunikasjonsteknologistruktur» hvis språklige motstykke er «dette pornografiske, perverse, amerikanske, fråtsemaniske, narkomane fittespråket, som sprer seg rundt om, som pest (...)».

Sitatet er typisk for uttrykksmåten i første del, «Åndsmennesket», som er formet som et langt essay der romanens hovedperson med det megetsigende navnet Tomas Olsen Myrbråten (merk initialene!) hamrer løs på all den svada vi daglig tutes ørene fulle av, med en aggressivitet og et oppkomme av språklige neologismer som gjør lesningen til en sann svir.

Refleksjonene er framfor alt knyttet til Myrbråtens arbeid med en betenkning til Kulturdepartementet om kulturminnepolitikken og til en rundreise han foretar der han observerer hvordan «ekte» kulturminner omdannes til det ugjenkjennelige i en global og urban fritids-, turist- og konsumkultur. Tankene ledes uvilkårlig hen til Hamsun og ikke minst til tyske livsfilosofer som Ludwig Klage og Oswald Spengler, og denne forunderlige blandingen av kapitallogisk analyse og noe som likner reaksjonær modernisme- og sivilisasjonskritikk, gjør da også sitt til at Myrbråten får et tvilsomt rykte blant sine tidligere urbane venner.

Dirty realism
Hvis noen skulle forledes til å tro at forfatteren anbefaler en tilbakevending til et naturforbundet bondesamfunns verdier, så sørger han ettertrykkelig for å avkrefte dette i romanens annen del, «Livet viser seg fram». Her skildres tilstanden på landsbygda etter at Myrbråten, som i størsteparten av sitt voksne liv har gjort sitt ytterste for å stenge natur og fortid ute, har flyttet tilbake til hjemgården sammen med en kvinne kalt Helen som han har reddet fra å drukne i storbyens gjørme. Her tar ikke bare kroppsligheten overhånd, her bader Lund seg i tillegg i en dirty realism som får selv Jonny Halbergs bygdeskildringer til å likne de reneste solskinnsfortellinger.

Aggressivt oppgjør
I siste del, «Skoggangsmannen», tar forfatteren helt av og sender sin hovedperson ut i skogen og ensomheten der han ikke bare søker å fravriste skogen dens særegne ordløse språk, men også identifiserer seg med «skogens dype ubegripelighet» slik at han kan vende tilbake til sivilisasjonen og sin Helene som «det nye gjenfødte ville naturmenneske» - som «ren naturform». Som sådan kan han framstå som et motbilde til «det evige teknologiske liv, som innsauser menneskelivet i en konstant døgnkontinuerlig homogen global foreteelse».

Dette lyder både tåkete og ideologisk tvilsomt - som en form for moderne roussianisme ført ut i det absurde, eller enda verre: som en neofascistisk forherligelse av det opprinnelige instinktmenneske som bærer av en «sann» naturlighet i opposisjon til en råtten og syk internasjonal teknoindustriell kultur. Men dette er åpenbart en altfor enkel lesemåte. Ved å stille en så sammensatt, refleksjonssyk og tilbakeskuende person som Myrbråten mellom seg og sine lesere, får Lund oss hele tida til å spekulere på hvilke utsagn som kan tas for pålydende verdi eller ikke. Uansett er det tale om et så radikalt og aggressivt oppgjør med vår nåtidskultur at det får både Thomas Bernhards og Dag Solstads tilsvarende oppgjør til å blekne - dypt original i sin bisarre retorikk og en av høstens intellektuelt mest stimulerende bøker.

 

Søk i skattelistene

 
 

 TEGNESERIER - Dagens striper

Pondus av Frode Øverli

 |  Les flere i arkivet |  Les andre tegneserier

© Øverli. distr. strandoverli@yahoo.com