Det er lenge siden et teatergjestespill ble omfattet med den interessen som ble Odin Teatrets gjestespill «Mythos» til del på Black Box i helga. Køen for uavhentede billetter var milelang, folk satt som sild i tønne under forestillingene, ja, selv ståplassene var smekkfulle.
Interessen skyldes så vel den «mythos» som ennå omgir dette navngjetne danske teaterkompaniet, som den sjeldne og gjennomarbeidete kvalitetskunsten kompaniet presenterer. I et levende intervju her i avisa på lørdag fortalte kompaniets grunnlegger, norsk-italienske Eugenio Barba, om Odin Teatrets historie. Fra trang fødsel i Oslo i 1964, over invitasjon fra Holstebro kommune i Danmark om å etablere seg der i 1966, og til dagens status som Nordisk Teaterlaboratorium.
Oppsetningen «Mythos» er den type teater man skulle ønske man kunne oppleve oftere: annerledes og henførende, medrivende og uendelig vakkert, frapperende i sin visuelle, disiplinerte og glassklare estetikk og med vågemot til å ta opp de virkelig store temaene.
For med «Mythos» kaster Odin Teatret seg ut på de store dyp: mythos mot logos, irrasjonalitet mot rasjonalitet, verdier mot ideologier, evighet mot øyeblikk. Å gjenfortelle en teaterforestilling som til de grader blir til mens den går, er vanskelig. Men «Mythos» åpner stilfullt med en gruppe rødvinsdrikkende mennesker som bak et nydelig blomsterdekket bord stiller seg opp og venter. Så forvandles skueplassen i et usynlig illusjonsnummer til et mytisk univers av grus og grusomme, greske guder, før historien ebber ut i en gravkammerstemning av stille fakler og nakne knokler. Som i en sakral komposisjon vokser den ene scenen ut av den andre, musisk og plastisk, ensemblet trollbinder med sin totale spillestil: de synger, agerer, spiller instrumenter, resiterer (dikt av Henrik Nordbrandt) og utfører lydløse ritualer i grusen.
En fantastisk opplevelse, med andre ord. Skulle de mange norske teaterfolk som var på Black Box i helga bli inspirert av Odin Teatret, håper jeg det blir på i hvert fall to felter. Å finne tid til å lage helstøpte, gjennomarbeidete og disiplinerte teateruttrykk. Og til å tenke stort. På temaer og spørsmål som går ut over dagen i dag og den selvopptatte norske samtida.
hans.rossiné@dagbladet.no
[ Ja, absolutt! ]