«Hvis du folder dine hender er det ikke lenger mulig å se gjennom fingrene med det som skjer», messer sanger/låtskriver John Ivar Bye - og slår an tonen for en ny og spennende utgivelse fra Tom Waits' norske brødre. Byes tekster er like absurde og mystiske som musikken er utfordrende - og forvirrende. Allerede etter et par spor - for øvrig begge glimrende - kommer tvilen snikende: hvor vil de musikalsk? «Den verste entusiasmen» er en urytmisk (og svak) snakkesang, «På plass» minner om Crosby, Stills, Nash & Young, «Et helt enkelt sted» er jazzorientert (og rapper et lite mellomspill fra Van Morrison) og «Når hjertet er et strå» har en deLillos-stemning over seg. «Forløperen» ligger også kabaretformen nær - men framstår ikke helhetlig nok. Det er modig gjort å utvide rammene, det går på bekostning av det fokus de hadde på den mer viseorienterte «Ingens hjerte» fra 1998.
Anbefal artikkelen via e-post
Anbefal artikkelen via mobil
Skriv ut artikkelen
