Dette er to sære jenter som mildt sagt er mer intellektuelle enn resten av klassen. Men det er de problematiske sidene av bestevenninneforholdet som er Gylvers tematikk. Sjalusi og skamfullhet, avhengigheten og tankene om alle tings forgjengelighet, også det evige vennskap. Nådeløst selvransakende, som hovedpersonenes litterære forbilder, utvikler forfatteren situasjonene. Her er morsomme detaljer som skriver seg fra en observasjonsevne som kommer veldig godt til sin rett, uten at fortellingen dynges ned. Det er alltid rom for overraskende vendinger.

Som forteller har Gylver en forbløffende autoritet, et sterkt, eget språk. Suverent styrer hun unna klisjeene, og utforsker sitt tema på egne premisser. Denne anmelder, som er født på tidlig 70-tall, opplever at livet i Gylvers roman ikke kjennes langt unna. Hun lykkes med å bringe fram situasjoner og relasjoner som mange har opplevd, selv om hver generasjon også har sine egne, kollektive erfaringer. Dette er rett og slett en sterk utfordrer til de beste ungdomsskildringene vi har.