Intenst
Delerms gleder er i hovedsak parisiske, men har overføringsverdi til de fleste livssituasjoner: «Ein drikk ikkje portvin, ein nippar. Det er den fløyelsaktige fylden det dreier seg om, men også den påtatte sparsemda. Mens dei andre gir seg over til det triumferande og isfylte beiske hos ein whisky eller ein dry martini, vender ein seg sjølv mot det lunkne gammalfranske, det fruktige i prestegardshagen, det antikvert søte - nett det som skal til for å få frøkensinn til å raudne.» Selv om den subjektive og intenst personlige sanseopplevelsen bærer tekstene, er de kjemisk fri for ordet «jeg». Til tekstenes allmenngyldighet bidrar den gjennomførte bruken av det distanserte, nesten byråkratiske pronomenet «man» og «en». Oversetteren har heldigvis valgt å erstatte franske «on» med nynorske «ein», og ikke med det mer joviale «du» (slik det brukes på engelsk/amerikansk).

Språkpolitikk
Spørsmålet om nynorsk er mer egnet enn bokmål til å gjenskape Paris-stemninger, handler ikke bare om smak og behag, men også om språkpolitikk. Mange nynorskbrukere ville nok brukt noen sider på å venne seg til å lese mongolske bondefortellinger i oversettelse til riksmål eller Natt&Dag-sjargong. Nynorskforfatteren Ragnar Hovland er uansett en god oversetter. I likhet med Philippe Delerm er han også poet. Teksten «Tour de France» skildrer gleden over franske landskap på fjernsynet mens man følger utbrudd og rykk blant sykkelrytterne, og slutter: «På tv-skjermen liknar alle somrane kverandre, og dei kraftigste rykka smaker av myntesaft.»