tirsdag 04.01.2011 www.start.no
kulturkultur
 
film
musikk
litteratur
diktbasen
scene
tegneserie
tv og medier
kronikker

kultur - arkiv
Dagbladet.no
 nyheter
  · innenriks
  · utenriks
  · oppdatert 48t
 på din side
  · bil og trafikk
  · data og teknologi
  · helse/sex/samliv
  · trivsel
  · reise
  · økonomi/karriere
 sport
  · fotball
  · tippeligaen
  · premier league
  · spill og vinn
 kultur
  · film
  · litteratur
  · musikk
 fredag
  · hva skjer?
 kunnskap
 magasinet
  · vin


Blink
Vennetjeneste
Rett pris
Finn beste pris!
Noen som passer
...for meg.
Litt lettere
Vår nye vektklubb!
Pluss
db.no på mobil, tekstarkiv +++
Humor911
Historier, bilder og annen mailhumor
Pondus
... og flere tegneserier!
123 spill NY!
Gratis spill!
Meninger/Debatt
Rop ut!
Foto
Fotoalbum og bildebestilling
Weblogg
Dynamisk logg
i lomma mobil
Varsel, ringelyder, logoer +++
Været
Norge og verden
Sofaligaen
Taktisk fotballspill
Drømmelaget
Mitt drømmelag 2004. Bli med!
Manager'05
Premier League-spillet
TV-program
59 kanaler, SMS-varsel
Kino
Alle byer
Snakk
103103113199920 personer venter på deg
Trynefaktor
Stem på et tryne
Test deg selv
Helt uformelt
Nettmøter
Spør og få svar
Bildeserier
Bla i bilder fra hele verden!
Nettskolen
Nettet fra A til Å
Torget
Rubrikkannonser

Nettradio

Mer om nettradio

Andre tjenester
Siste 48t.
Overvåker
Nyheter på din hjemmeside
Lommeavis
WAP

Lagrede artikler



Dagens papiravis
Lørdag m/Magasinet


info
Redaktør:
Lars Helle

Korreksjoner
Tips og info
Tips oss:
Epost
Tipstelefon:
24 00 00 00
Sentralbord:
24 00 10 00

du er her: Dagbladet.no > kultur > artikkel
oppdatert 1:34
Min kamerat Ola
i dybden Bauer, Ola
Les artikkelen senere
Utskriftsvennlig versjon
Tips en venn om saken!
For et år siden døde forfatteren Ola Bauer (1943- 1999), en av sin generasjons mest framtredende stemmer. Lars Saabye Christensen minnes sin kamerat og kollega.

AV LARS SAABYE CHRISTENSEN
Søndag 9. juli 2000 8:59,
oppdatert 1:34


OLA BAUER døde av kreft i fjor sommer. Hans siste romen, «Forløperen», ble utgitt i fjor høst.
Foto: HENNING LILLEGÅRD
Det er allerede gått over et år siden Ola Bauer døde. Han er savnet. Det hender fremdeles jeg tror at jeg ser ham, der han går skrått over Valkyrien, åstedet for uforglemmelige scener i romanen «Løvetemmersken», på sin daglige tur til fiskehandleren i Bogstadveien. Abbor fisker man. Torsk og annen saltvannsfisk kjøper man. Ola likte skogen.

OLA DEBUTERTE MED «GRAFFITI» i 1976, 33 år gammel, med andre ord, en såkalt moden debutant, som sannsynligvis visste hvor han skulle, som allerede kunne se konturene av sitt voldsomme litterære prosjekt. Hans bakgrunn var dramatisk og mangfoldig, både hans personlige historie og hans yrkeskarriere. Han jobbet lenge som journalist, for bl.a. Vi Menn, noe som førte ham til konfliktområder over store deler av verden, eller bedre, han oppsøkte konfliktene, han gjorde dem til sine, slik han skrev Nord-Irland, Belfast, inn i norsk litteratur med «Rosapenna» fra 1983.

Den gangen sa han i et intervju, og det kunne vært sagt i går eller i morgen:

«Det sies om yngre norske forfattere at vi lever i litterært eksil. Mulig det. Selv blir jeg passiv av konturløsheten her; vi holder oss oppegående på en kunstig oljeøkonomi som virker som en bedøvende gass. Jeg er mer paranoid på Valkyrien enn i Belfast.»

OLA OPPSØKTE OGSÅ KONFLIKTOMRÅDENE i sitt eget liv, med den samme målrettethet og presisjon. Han skrev i et konstant minefelt, og det kommer til syne i språket, det er som om han skriver i et rasende tempo, for ikke å bli tatt igjen, som om han skrev om kapp med ordene.

Debutromanen måtte han gi ut under pseudonym, Jo Vendt, navnet på jeg-fortelleren i boka, som han tar med seg videre i sine neste romaner, det var visst noe med liv og diktning og resten av familien, er det ikke alltid det? Men de som så ham bli intervjuet på TV, i silhuett bak et forheng for ikke å bli gjenkjent, glemmer det ikke. Slik begynner «Graffiti»:

«Jeg heter Jo. En dag fløtta muttern og jeg til Provinsen. Vi hadde fløtta rundt i mange år etter at jeg ble født og fatter'n døde. Muttern var på jakt etter ordnede forhold og ro. Jeg ble født i 43, og fatter'n døde året etter i Sachsenhausen. Det med fatter'n var ganske pussig. Han drakk seg i hjel i Sachsenhausen.»

Johan Borgen skrev slik i sin anmeldelse:

«Uten påviselig forankring i norsk litteraturtradisjon, men med utslag 7,3 på Richters skala.»

Jo da, Ola fant opp sin egen tradisjon, så å si, ingen annen norsk forfatter likner ham, og ingen kommer i nærheten, men selvfølgelig hadde han litterære forbilder, Céline, Genet og, ikke minst, Kerouac, «On the Road», og i norsk sammenheng Sandemose, og Axel Jensen, det er et klart slektskap mellom Jo Vendt og hovedpersonen i«Line», og da kan man likeså godt ta med Salinger og «Catcher in the Rye».

OLA SKRIVER OM «OUTSIDEREN», han som ikke lar seg innlemme, som ikke lar seg temme, anarkisten som oppretter enmannsgruppa Humlehjertene, som aldri er likegyldig, som har denne grunnleggende solidariteten, en skarp menneskelighet, desperadoen som kan knele under vekten av en sommerfugl, og jeg kommer ikke på et annet ord enn: ubestikkelig, like ubestikkelig som sin forfatter. Og de heter Jo, Bo, Tom, disse ubestikkelige vandrerne, de har denne ene bokstaven til felles med hverandre og forfatteren, o-en, eller skal man si nulltallet, et hull i navnet, som må fylles ut, et svart punkt, en gåte.

Når Ola snakket om sine romanfigurer, begynte han med å omtale dem høflig i tredje person, og endte som oftest med å si «jeg».

Det var et slektskap mellom dem. Det er liv og diktning. «Nei, jeg har ikke lyst på større avstand,» sa han. «Av og til synes jeg faktisk avstanden blir for stor.»

KANSKJE SKREV HAN PÅ DEN SAMME romanen hele tida, og han gjorde det uten å gjenta seg selv, det er det som er kunsten. Han skrev en stor, løpende fortelling, der disse ytterpunktene er drivkreftene og kjemien i landets mest rasende og ømme prosa: det ensomme individet, familien og verdens smerte.

Ola skrev også dramatikk, for scene, radio og fjernsyn. Også her diktet han videre på stoff som lå i kim i romanene. Ting henger sammen. «Brendan », som på bauersk vis forener det private og det politiske, Nord-Irland bryter seg bokstavelig talt inn på en norsk nyttårsfest, ble satt opp på Nationaltheatret i 1993 og fikk enkelte kritikere til å sammenlikne Bauer med Lars Norén. Men best i minnet sitter nok «Sabeltigerens sønn », fjernsynsteater 1989, i regi av Kiønig, en magisk, overveldende forestilling, som føyer seg inn blant de tre skjellsettende produksjoner i denne sjangeren: «Villanden» med den strålende Anne Marit Jacobsen som Hedvig, og uforglemmelige Askeav Sverre Udnæs, fra 1974.

Kjære NRK, er det mulig, når EM er over, når høsten nærmer seg, å rydde plass en kveld for reprise av «Sabeltigerens sønn»?

Den burde i det hele tatt sendes lille julaften, cirka hvert femte år. På forhånd takk.

FIRE ROMANER AVSLUTTER FORFATTERSKAPET, romanene om Tom, det begynner med «Hestehodetåken», den siste heter «Forløperen». Det handler om Toms oppvekst i skyggen av krig og familie, hans oppbrudd fra Oslo på femtitallet, reisene, utlendigheten, til han som en middelaldrende mann vender tilbake, spektakulært og diskré, til Norge, Oslo, åstedet. Og Toms reise, Toms flukt, er også en ferd gjennom Bauers rike litterære landskap, i geografien og hjertet, i språket og tanken, denne gangen med en enda større styrke, en slags samlende kraft, som munner ut i en annen slags ro, en tilsynelatende ro, i de siste setningene han skrev, hvor rystelsene fra jordskjelvet i debuten ennå kjennes, ja, en rystende ro finnes her, i avslutningen: «Tom rodde utover. Så fikk han øye på restene av barhytta innerst i vika. Det var en fin og blank sommerdag. Han skåtet. Jo da, han skåtet.»

DEN DAGEN OLA DØDE, ble fiskebutikken ved Valkyrien nedlagt. Opp kom en helsekostforretning i stedet. Jeg tror Ola ville fått seg en god latter: På tide å stikke til skogs nå, folkens, se om abboren biter.


 tips en venn om denne artikkelen

Les også

tipstoppen - mest tipset siste 24 timer
Fem drept i gruveeksplosjon
mest leste saker - siste 24 timer
Filmet dansk professor i sex-orgier på universitetet
Legge igjen lommeboken hjemme? - annonse
Knut (45) havnet på Plata da legen sluttet å skrive ut piller til ham
Davy Wathne rammet av hudkreft igjen
- Jeg ba Siv Jensen forlate backstagelokalet
Her er drømmemannen på ferie - annonse
Ferdigmat du trygt kan spise - tema
Er fuglemysteriet løst?
Får fem års nybilgaranti - tema
96 prosents nedgang i USAs humler på 20 år

Mannskap på norsk skip nedkjempet pirater
Spylte ned somaliere for å unngå kapring.

Vil storme banker og angripe arbeidere
5000 politimenn venter i London.

Natalie Cole ba TV-seerne om nyre
Mailene strømmet inn.

Skottlands kaptein på fylla på spiller-hotellet
Foran andre gjester.

Aper skal hjelpe norske funksjons-hemmede
Disse lurte oss i dag.

- Riv muren rundt privatlivet
Magne Raundalen mener barn lider. Nettmøte klokka 15.45.

Carew vil ha tv-fotball til folket
Kritisk til betaling for landskamper.

Shearer skal redde Newcastle fra nedrykk
Ny manager.

Lurte til seg 40 mill. - slipper straff
Bjarte Baasland (35).

Her søker du: Søk nettet med Google:
Sjekk epost:Husk meg!
 
 
 

Tlf.katalog • Valuta • 123 spill • Hva skjer? • TV • Siste 48Nyheter på din web