Morbid ideal
At serien som bidrar til å fremme dette morbide skjønnhetsidealet samtidig påberoper seg status som feministisk, er en contradiction in terms , som de sier over der. Men amerikanerne har aldri stått tilbake for dobbeltmoralen, og det er ikke bare skulderbladene som er kvesset foran denne runden. «Ally McBeal» selger seg inn med stadig mer sex, men har samtidig skjerpet det feministiske budskapet. I gårsdagens episode hadde man opplagt satt alt inn på å være politisk korrekt, og ikke minst t-y-d-e-l-i-g. Selv en uttalt sjåvinist som den usympatiske Richard lirte av seg en lekse om hvor diskriminerende det er å akseptere at menn har sidesprang, men ikke kvinner. John nekter på nærmest pedagogisk vis å tro at sex kan være godt for en kvinne selv om hun ikke elsker mannen . En kvinne som har vært utro like før sitt bryllup, får forståelse fra en prest fordi den vordende ektemannen er en så dårlig elsker at hun bare måtte få oppleve «the real thing» før hymens lenker rakk å gå i vranglås.

Dessuten - mørke Renee og blonde dommer Whipper starter egen praksis og forlanger at jobbsøkende menn må vise brystkassa for å sjekke hvorvidt de er sexy nok til å trekke kvinnelige klienter. Og eventyret i bilvask-automaten avstedkommer heller ikke forventet skyldfølelse hos Ally:

- Jeg vet jeg burde føle anger og skam, men jeg vil bare tilbake igjen, betror hun John. Som for øvrig fortsatt har et forhold til den nydelige Nelle. Dessverre har både hun og Georgia måttet gå ned i Auschwitz-vekt for ikke å se blubbete ut ved siden av Ally McBeal. En slankekur som har forvandlet dem til pappfigurer; akkurat som i eventyret - du blir hva du spiser.

Alle elsker Ally
Serien er kanskje genial, men den er temmelig schizofren. Likevel. Alle elsker Ally. Så er det kanskje sånn da. I år 2000. At vi helst skal se ut som vi gjorde før vi fikk mensen. Jeg sier som Calista Flockhart:

- Jeg tror jeg spyr.