NATURKREFTER: Havet er viktig for Anne Karin Elstads liv og diktning.
Foto: LARS EIVIND BONES

- Jo, jeg har sett mennesker bli knekket av bygdedyret. Og jeg har skrevet om den kollektive ondskapen. Vi tør mer når vi står samlet, for da er det ingen som har skylda. Alene er vi ikke så modige. Men bygdedyret finnes i byen også. Det er alltid øyne som følger oss, sier Anne Karin Elstad.

Igjen setter hun norsk rekord med bøkene sine i Bokklubben Nye Bøker. For tredje gang. Denne gang med siste bind i kvartetten om Julie. «Fri» ble forhåndssolgt i 78000 eksemplarer.

Gjennom sju år har leserne fulgt kvinnen som ble født ved århundrets begynnelse. Når vi forlater henne, er hun 72 år og har erfart det meste et menneske kan oppleve.

Selv tror Anne Karin Elstad at hun har tatt farvel med Julie nå. Selv er jeg ikke så sikker. Bokas slutt roper på en fortsettelse om et litterært sjeldent behandlet tema: Den erotiske kjærligheten mellom dem som av andre bare er blitt sett på som gamle og avskrevne. Temaet var også nylig til diskusjon i avisene, blant annet gjennom Wenche Foss' uttalelser om at lysten aldri dør.

Og selv om Anne Karin er ti år yngre enn bøkenes Julie, har hun erfaring til å skrive om det.

Ny kjærlighet
Det er en vakker tråd gjennom boka - fra dedikasjonen «Til Helge» til den siste linjen:

- De som e' unge, de trur visst at tida e' te berre for dokk, men tida e' da vår også?

Tida er Anne Karins. Etter to ekteskap og mange år alene, kanskje med liten tro på at kjærligheten skulle komme igjen, har hun møtt den.

- Du sier noe.

Hun tenker.

- Kanskje har du rett i at kjærligheten og erotikken hos den eldre generasjon er for lite behandlet. Den fortjener en ny status.

Kan hende plantet vi en ny idé i en av Norges mest leste forfattere.

Men det tar tid før hun kan skrive igjen. Høyrearmen som har vært lammet to ganger etter slag, har fått seg en alvorlig knekk etter måneders retting av manus med pc-musa. Hun klarer knapt å skrive navnet sitt.

- Du beskrev litterært det første slaget ditt, selv om du valgte å la «Maria» overta din rolle på boksidene. Så kom et nytt slag. Sitter angsten i deg for et neste?

Angsten er borte
- Jeg er ikke redd for noe lenger. Jeg kan ikke oppleve noe verre enn det jeg har vært gjennom.

Sykdommen har gjort Anne Karin Elstad enda sterkere - hun er en parallell til sine bøkers kvinner som må, kan og vil vise styrke, og som krever jevnbyrdighet. Og, som Anne Karin selv, er preget av den sterke naturen de lever i på Mørekysten. Havet betyr mye for henne.

- Dit har jeg søkt i gode og vonde tider. Det finnes ikke bedre rekreasjon enn å bare sitte og se på havet, enten det er floing eller fint, sier hun.

Vil en først lete, kan en finne mye fellesskap mellom personene hennes og henne selv. Hun fikk tidlig større ansvar enn det som godt er for en ungjente. Da moren døde, måtte hun slutte i skolen for å komme hjem og stelle hus og passe småsøsken. Hun har opplevd dårlig råd, både som unge og voksen.

- Det fantes ikke penger på en liten gård, og som voksen lette vi ofte etter glemte kronestykker i lommer når måneden gikk mot slutten.

Millioner
- Mens du i dag tjener bedre enn de fleste. Totalt er det solgt millioner av dine bøker?

- Jo, jeg har tjent godt, jeg behøver ikke være redd for at jeg ikke har penger i morgen. Men så rik er jeg ikke. Du må huske på at det kan gå år mellom hver gang jeg skriver. Etter slagene hadde jeg en pause på fem år.

Anne Karin Elstad har gått farlig nær menneskene i Bygde-Norge, der hun selv kommer fra. Og mange har nok trodd seg gjenkjent. Noen er også blitt provosert av hennes nærgående menneskeskildring. Som den gamle sambygdingen sa til meg: - Ho skriv støgt, ho Anne Karin.

Og Anne Karin selv svarte: - Dæm trur det e' sant alt i hop. Nei, det er ikke meg eller dem jeg skriver om. Men at jeg har erfart det meste, det er sant.