tirsdag 04.01.2011 www.start.no
kulturkultur
 
film
musikk
litteratur
diktbasen
scene
tegneserie
tv og medier
kronikker

kultur - arkiv
Dagbladet.no
 nyheter
  · innenriks
  · utenriks
  · oppdatert 48t
 på din side
  · bil og trafikk
  · data og teknologi
  · helse/sex/samliv
  · trivsel
  · reise
  · økonomi/karriere
 sport
  · fotball
  · tippeligaen
  · premier league
  · spill og vinn
 kultur
  · film
  · litteratur
  · musikk
 fredag
  · hva skjer?
 kunnskap
 magasinet
  · vin


Blink
Vennetjeneste
Rett pris
Finn beste pris!
Noen som passer
...for meg.
Litt lettere
Vår nye vektklubb!
Pluss
db.no på mobil, tekstarkiv +++
Humor911
Historier, bilder og annen mailhumor
Pondus
... og flere tegneserier!
123 spill NY!
Gratis spill!
Meninger/Debatt
Rop ut!
Foto
Fotoalbum og bildebestilling
Weblogg
Dynamisk logg
i lomma mobil
Varsel, ringelyder, logoer +++
Været
Norge og verden
Sofaligaen
Taktisk fotballspill
Drømmelaget
Mitt drømmelag 2004. Bli med!
Manager'05
Premier League-spillet
TV-program
59 kanaler, SMS-varsel
Kino
Alle byer
Snakk
103103113199920 personer venter på deg
Trynefaktor
Stem på et tryne
Test deg selv
Helt uformelt
Nettmøter
Spør og få svar
Bildeserier
Bla i bilder fra hele verden!
Nettskolen
Nettet fra A til Å
Torget
Rubrikkannonser

Nettradio

Mer om nettradio

Andre tjenester
Siste 48t.
Overvåker
Nyheter på din hjemmeside
Lommeavis
WAP

Lagrede artikler



Dagens papiravis
Lørdag m/Magasinet


info
Redaktør:
Lars Helle

Korreksjoner
Tips og info
Tips oss:
Epost
Tipstelefon:
24 00 00 00
Sentralbord:
24 00 10 00

du er her: Dagbladet.no > kultur > artikkel
oppdatert 0:54
Snøen
i dybden Fjeldstad, Jan
Les artikkelen senere
Utskriftsvennlig versjon
Tips en venn om saken!
Les utdrag fra debutant Jan Fjeldstads novellesamling «Brødre.» Fjelstad har tidligere hatt noveller trykt i antologier som «Signaler» og «Motell.»

AV JAN FJELDSTAD
Mandag 4. september 2000 11:00,
oppdatert 0:54

Og det snør og det snør. I løpet av kvelden kommer hele byen til å være dekka av snø. Gutta skulle være der om en halvtime. Og jeg pleier å bruke minst det. Når det ikke er snø. Men nå. Nå gjelder det å sette i gang. Støvler, og losjakka. Losjakka må til, og lue. Helt klart en kveld for å bruke lue. Fordelen med snøen er at det ikke er så kaldt, men ellers: ingen fordeler overhodet.

Jeg vasser. Trekker med meg to tonn snø hver gang jeg løfter beina. Det laver ned, svære kjerringer. Tidelibom. Nei. Ikke noe tidelibom. Det her er faen ikke koselig. Det er tungt. Og treigt. Men videre, videre. Da jeg var liten, drømte jeg om truger. Hadde en liten plass, et tjern, eller ei myr, i skauen bortafor der vi bodde. Om vinteren hendte det jeg krøyp omkring mellom de snødekte trærne der og leita etter bytte i imaginære snarer. Alltid på vakt overfor indianere som lurte bak buskene. Og jeg så for meg truger og ulvepelser. Og vaskebjørnslue. Alltid vaskebjørnslue som guttunge - jeg hadde lest for mange indianerbøker: De store sjøene, fryktløse nybyggere og en og annen edel, tvangskristna indianer. Typisk rasistisk piss. Men det var stillheten. Rommet der ingen kunne nå meg. Der jeg kunne tenke. Ingen ting kunne slå stillheten i snøen der ute i skauen. Og sjøl med mulige indianere og grizzlyer, det var aldri skummelt heller. Det var bare godt. Det er en del folk der sjøl om det er midt i uka, men jeg ser ingen kjente fjes. Jeg finner et ledig bord og setter meg. Venter på servering. Det har alltid vært ulempen med detta stedet. Alltid treigt å få servering.

Det smarteste er å bestille to med en gang. Så slipper du å irritere deg. Undere over alle undere: Jeg får bestilt og vips står det en øl der. Er det ny sjef, eller? Faen, her stresser jeg med å rekke fram, og så har dem ikke kommi, typisk. Jeg drikker halve ølen og røyker en sigarett før noen dukker opp. En av dem står rett innafor døra og myser innover lokalet. Så ser han meg. Gliser og kommer bort.

- Beklager at jeg blei litt sein, men klokka mi stoppa i dag, sier han. Sikkert bare batteriet.
Han setter seg ned, studerer meg.
- Det er faen meg lenge sia, sier han.
- Ja, svarer jeg, det begynner å bli ei stund nå.
- Det må minst være ett år?
- Ja. Noe sånt. Fikk du tak i Thomas?
- Ja. Han sa han skulle komme, sier han.
- Bra. Jeg kan ikke huske sist jeg snakka med han.
- Husker du åssen vi holdt på?
- Åssen skal jeg kunne glemme det?
- Nei. Jeg trur faen meg det er den beste tida - hvis jeg måtte velge. Da hadde jeg valgt de åra der. Hæ? Er du ikke enig?
- Jo, det var bra, svarer jeg, det var det.
Men vi kan jo ikke bare preike heller, jeg må ha meg en øl. - Skal du ha en til?

Jeg nikker.
Han får kontakt og bestiller to halvlitere. Vi får dem. Han løfter glasset: Skål.

- Skål.
- Det smakte. Fy faen, det begynner å bli ei stund sia.
- Ja, det gjør det.

Jeg fisker fram røyk og fyrstikker, tar ut en sigarett. Tenner den. Jeg sitter taus ei stund og røyker. Han har rett, det er jævla lenge sia. Han ber om å få bomme en røyk. Har egentlig slutta, men. Han får en, jeg tenner den for han. Han inhalerer. Noen typer som driver og slutter, sitter bare og puffer på røyken. Det ser for dumt ut. Måten folk røyker på, kan virkelig irritere deg. Bare åssen noen holder røyken.

- Får du spilt noe om dagen? spør jeg.
- Nei. Hadde noe på gang i høst, men det skar seg. Skulle spille på en fest, og så dukka ikke bassisten opp. Han fikk nerver, påsto han. Det var nok, resten av gutta ga faen etterpå. Du veit, familie og jobb. Ingen som ville satse.
- Du da?
- Ikke jeg heller, egentlig. Faen, du veit åssen det er.
- Ja, svarer jeg.
- Hvor blir det av Thomas? sier han, han sa at han helt sikkert skulle komme. Hva er klokka nå?
- Kvart over ni.
- Å.

Han bommer en røyk til, og jeg gir han fyr. Han tar et trekk, inhalerer djupt mens han lener seg tilbake i stolen, så lar han røyken sive ut av nesebora. Han retter seg opp igjen.

- Hører du på noe musikk for tida? spør han.
- Ikke mye, sier jeg.
- Jeg kjøpte noen cd-er på lørdagen, sier han. Måtte fylle opp samlinga. Det er mye jeg bare har på vinyl. Jeg kjøpte noen gamle Van Morrison og Neil Young-greier. Pluss den siste Dylan-plata, den er jævlig bra. Jeg trur han er på sporet av noe igjen nå.
- Jeg har ikke hørt den, sier jeg.
- Verdt å kjøpe, den, sier han. Hva er det du hører på for tida?
- Jeg får ikke tid til å høre så mye, sier jeg. Det blir mest klassisk.
- Klassisk? Han hever øyebryna og ser på meg.
- Ja.
- Dem har for lange låter, sier han.
- Det er det som er bra, sier jeg.
- Ja, men rock'n roll, da? Hører du ikke på det?
- Nei. Det har ikke vært noe bra siden Hendrix, sier jeg.
Han rister på huet. - Du kan ikke mene det? spør han.
- Jo.
- Kutt ut da. Hva med Neil Young, f.eks., eller Rory Gallagher, ja, hva med Gallagher - og Stevie Ray Vaughan? Du kan ikke mene at det ikke har vært noe bra siden Hendrix?

Røykpakka er tom. Jeg må kjøpe mer røyk, sier jeg. - Det er for dyrt her. Jeg stikker ut i kiosken. Tar bare et par minutter. Gidder du å bestille en øl til til meg hvis du skal ha?
- Ja, sier han og nikker.

Jeg reiser meg, tar jakka på. Den er blaut og tung. Lua har falt på golvet. Jeg plukker den opp og putter den i lomma. Det snør mindre nå. Det kommer en trikk, best å passe seg. Det er så lenge mellom hver gang jeg går ut. To halvlitere, så er det gjort. Det er klart. Midtveis over gata sklir jeg. Men jeg klarer å holde balansen, får satt beina under meg. Ei drosje tuter og svinger forbi meg. Jeg krysser gata og klatrer over brøytekanten på den andre sida.

Når jeg kommer ut av kiosken har det gitt seg helt med å snø. Jeg tar det med ro over gata på tilbakeveien. Foran puben stopper jeg et øyeblikk, så går jeg opp trappa og inn. Dørvakta nikker til meg. Han har bestilt øl til oss. Jeg tar av meg jakka, henger den over stolryggen og setter meg. Jeg åpner røykpakka og legger den på bordet.

- Bare ta, sier jeg.
- Greit. Han kikker seg rundt i lokalet. - Det var ikke mye damer her i kveld.
Jeg svarer ikke.
- Kanskje det er det Thomas ferska, sier han, - sånn at han ikke gidder å komme.
- Han kommer, slapp av.
- Fy faen, han var rå. Husker du? Jeg har aldri vært borti noen som holdt på sånn som han. Jeg fatter det ikke, at damene gadd - sånn som han holdt på.
Jeg ser på han og trekker på skuldra. - Og da han var sammen med Hilde, husker du? fortsetter han. - Han pleide faen meg å ringe meg klokka fem om morran. Du er backupen min, sa han, du er backupen min. Nå blei det heldigvis aldri noen spørsmål. Men det er klart, hadde hu spørt om han hadde vært hos meg ... faen, kamerater, ikke sant? Vi var kamerater.

Han tar en slurk øl, så spør han om klokka igjen.
- Snart ti, sier jeg.
- Jeg lurer på hvor han blir av, sier han. - Pluss når vi spilte ute, ikke sant. Det var jo han dem ville ha, damene. Faen, det gjaldt bare å holde seg i nærheten, henge seg på han. Når det regner på presten - ikke sant?

Han trommer på bordplata med den ene handa. Så kommer han inn i en rytme, bruker begge hender. Og foten mot golvet, basstromme.

- Han var dritgod, sier han, - skjønner ikke at han gadd å være med oss så lenge. Det mangla ikke akkurat på tilbud.
Han stopper tromminga et øyeblikk, spør meg hva klokka er igjen.

Jeg går for å pisse. Stiller meg opp foran renna. En jævla stank slår imot meg. Piss og et eller annet illeluktende som skal drepe lukta av pisset. Jeg kjenner det knyter seg i magan. Noe er på vei opp. Jeg holder pusten og svelger. Det går over. Jeg vasker henda og går tilbake. Han sitter med en nytent røyk.

- Jeg tok en til, sier han, - håper det er ålreit?
- Ja, jøss, jeg sa jo at du bare kunne ta.
Han begynner å le.
- Husker du han saksofonisten som var med på den turneen den gangen? Hva faen var det han het? Det var Thomas som hadde hyra han. Han hadde begynt å høre på Springsteen. Trudde vi skulle bli et nytt E-Street Band eller noe.
- Saksofonist?
- Ja. Nei, det var før du blei med. Faen, når kan det ha vært? Jeg trur vi hadde spilt i Bø. Han var i hvert fall en skrue. Han var så jævla glad i reker. Måtte alltid mekke seg rekesmørbrød etter spellinga. Vi hadde ikke egen buss engang. Hadde lånt bussen til Geir og dem. Og så kjørte vi hjemover på natta. Det var jeg som kjørte. Det var jævla snodig. Jeg satt der og prøvde å holde meg våken, husker jeg. Gutta satt og røyka seg ned, og så plutselig var det ei anna lukt. Merkelig lukt. Som blei sterkere og sterkere. Så rister han på huet og ler. Han klør seg i bakhuet.

- Fy faen for ei lukt, sier han. - Plutselig begynte gutta å reagere, ikke sant. Hei, hva er detta for noe? liksom. Og så trur du ikke typen hadde kjøpt frosne reker som han hadde lagt til tining på varmeapparatet. Fy faen som det stinka.

Han sneiper røyken i askebegeret. Så tar han opp ei pakke med tyggegummi fra lomma si.
- Vil du ha? spør han.
- Nei, tyggis og øl er helt jævlig sammen.
- Å? Han åpner pakka og tar én.
- Jeg bare vrengte bussen inn til sida, sier han. Ut med deg, skreik jeg, og ta med deg de jævla rekene. Du skulle sett han, skulle trudd noen hadde dratt til han. Skikkelig slukøra. Så satte han seg faen meg på stigbrettet med loff og majones og hele pakka og begynte å spise.

Han ser på meg og ler. Det er mye rart, sier han. Han løfter halvliteren og heller i seg den siste slanten.

- Hvor blir det av han da? Mye er klokka nå?
Jeg ser på klokka.
- Ti på halv elleve, sier jeg.
- Jeg trur ikke Thomas var med, sier han. Nå husker jeg det. Han blei igjen på Bø. Blei med ei av damene som jobba der, hjem. Typisk. Hvor mange ganger var det ikke vi måtte sitte og vente på han. Jævla tett program som regel og langt å kjøre mellom jobba. Og særlig på Vestlandet og greier, særlig før, du var avhengig av å rekke fergene, ikke sant.
- Ja, men dem hadde jævla gode karbonader om bord, sier jeg.
- Ja, bare du holdt deg unna ertestuinga så.
- Katastrofe.
Han rister på huet og ler. Så sier han:
- Halv elleve? Det har vel kommi noe i veien.
- Mulig det, sier jeg.
Serveringsdama kommer bort til bordet vårt. Skal dere ha noe mer?
- Stenger dere nå? sier han.
- Nei, men jeg går av vakt, så det er fint hvis dere kan gjøre opp med meg nå.
- Greit det, ta med to du, sier han og ser på meg.
Jeg nikker.
Hu kommer tilbake med ølen. Vi betaler hver for oss.
- Det er greit, sier jeg.
Han putter vekselen i lomma. Jeg ser på han. Han trekker på skuldra.
- Dem får lønn, sier han.
- Ja, men likevel.
- Syns du det har vært eksepsjonelt bra sørvis?
- Nei, men faen, du gir tips, ikke sant? Faen heller.
Han svarer ikke.
Jeg tar en slurk øl.
- Drit i det, skål, sier jeg.
- Ja, skål. Faen at det skal være så lenge mellom hver gang vi treffes. Jeg går nesten ikke ut lenger i det hele tatt. Det er faen meg sjelden. Og hvis du tar en tur ut, så ser du jo ingen kjente. Hvis det ikke er en konsert eller noe, da. Men nesten ikke da heller. Kan jeg bomme en til? spør han.

Jeg skyver Prince-pakka over bordet. Han tar en røyk, putter den i munnen og ser spørrende på meg.
- Her, sier jeg og gir han lighteren.
- Takk. Han tenner røyken. - Mye er klokka nå? spør han.
Jeg later som om jeg ikke hører han.
- Hva er klokka?
Jeg løfter armen og ser etter. - Det er tjue minutter sia du spurte sist.
- Er det et problem?
- Hva da?
- At jeg spør deg om klokka.
- Problem? Nei, åssen det?
- Nei, fint. Det er bra.
Jeg trekker på skuldra.
Han rister på huet.
- Det er batteriet, ikke sant. Jeg skal fikse det i morra. OK?

Jeg svarer ikke, men snur meg for å se etter betjeninga. Det står to serveringsdamer og prater sammen ved baren. Jeg får øyekontakt med en av dem og vinker på henne. Hu kommer bort, hu virker nesten for ung til å jobbe på det stedet her. Vi bestiller to øl til. Han stirrer etter henne når hu går fra bordet vårt. Så snur han seg mot meg og lener seg over bordet.

- Fy faen, det hadde vært noe, sier han.
- Vært hva da? spør jeg.
- Dama, ikke sant, jeg hadde ikke sagt nei.
- Regner du med å få tilbudet?
- Hvem veit, hvem veit? Kanskje hu trenger en moden mann. Erfaring og status, ikke sant.
Jeg gidder ikke svare.
- Husker du den gangen på Kongsberg? Jeg glemmer det aldri. Det var på ettermiddagen, vi satt på en eller annen uterestaurant, trur jeg. Uansett, det var den serveringsdama, jeg husker ikke om hu var noe spesielt fin eller noe, men Thomas, ikke sant, han dreiv og flørta noe jævlig. Så vidt jeg husker så blei hu ganske sur etter hvert. Jeg mener, vi var vel ikke akkurat noen hyggelig gjeng å servere.
- Nei.
- Uansett, plutselig - hu hadde skjørt, ikke sant - og plutselig jog han handa si oppunder skjørtet hennes. Fy faen, hu blei forbanna! Bare smelte til han, så glass og flasker vælva. Du skulle sett han.
- Jeg var der.
- Du skulle sett han. Han bare satt og gapa. Fy faen gutter, sa han. Bare det uttrykket i trynet. Fy faen, gutter, jeg bare måtte gjøre det.
Han ler. Så tar han en slurk øl.
- Han kommer vel ikke nå, sier han.
- Neppe.
- Skal vi dra et annet sted, eller?
Dem stenger tidlig her, gjør dem ikke? - Ikke så veldig seint iallfall.
- Blir du med? Gjør det a. Faen heller, det er ikke så ofte. Hæ?
Jeg sier ingen ting.
- Vi trenger ikke stresse, vi drikker ut først og greier. Ikke sant? Så stikker vi etterpå. OK?
- Jeg skal iallfall drikke opp denna, sier jeg og peker på halvliteren min.
- Jeg må så jævlig pisse, sier han.

Han skyver stolen tilbake, legger henda på bordkanten og reiser seg. Så går han på dassen. Jeg ser at han forsvinner rundt hjørnet til dassene. Så tar jeg på meg jakka, tar lua opp av lomma. Den er fortsatt blaut, jeg orker ikke ta den på og legger den ned igjen. Tar røykpakka opp fra bordet, putter den i venstre bukselomme, så drikker jeg opp resten av ølen og går mot utgangen. Midt på fortauet er det en smal, opptråkka sti. Det kommer en masse folk gående mot meg. Dem skal ned i byen. De lokale bulene stenger nå. Jeg går ut i snøen langs husvegga for å slippe å støte borti noen. Jeg er ikke helt stø. Overhodet ikke. Nå og da skumper en skulder eller en arm borti meg, og jeg må stadig ta noen ekstra steg for å gjenvinne balansen. Jeg børster snøen av støvla mine med langkosten som står innafor døra til oppgangen, så går jeg opp trappa til leiligheten. Jeg klarer å komme meg inn uten å vekke noen. Jeg tar av meg den blaute jakka og buksene og henger dem i gangen, legger fra meg lua på hattehylla.

Jeg kler av meg resten i stua, henger klærne over en stol. Så går jeg inn på rommet til unga. Gutten ligger på ryggen og snorker, han har sparka av seg dyna. Jeg legger den på plass. Han snur seg rundt på magen. Senga til jentungen er tom. Jeg går ut av rommet og finner henne liggende sammen med mora. Jeg prøver å liste meg inn og ta dyna mi. Men jeg dytter borti henne i forsøket, og hu setter seg opp og ser på meg.

- Legg deg ned, hvisker jeg, - det er bare pappa, bare sov videre.
Hu legger seg ned igjen uten et ord. Jeg løfter opp dyna og krøller den til en bunt og bærer den under armen, så går jeg ut i stua og legger den fra meg på sofaen og går bort til vinduet som vender ut mot gata. Der blir jeg stående og se ut på det hvite teppet som har lagt seg på hustaka og de parkerte bilene. Jeg hører den skarpe skrapinga av en snøplog mot asfalten, og i gatekrysset på hjørnet ser jeg brøytebilens oransje lys blinke, og jeg tenker på at jeg må huske å stille vekkerklokka, så jeg ikke kommer for seint på jobben, og jeg ser snøflingene som igjen begynner å dale, og jeg tenker at det er så lenge sia, så jævla lenge sia.

«Uansett, plutselig - hu hadde skjørt, ikke sant - og plutselig jog han handa si oppunder skjørtet hennes. Fy faen, hu blei forbanna!


 tips en venn om denne artikkelen

Les også

tipstoppen - mest tipset siste 24 timer
Fem drept i gruveeksplosjon
mest leste saker - siste 24 timer
Filmet dansk professor i sex-orgier på universitetet
Legge igjen lommeboken hjemme? - annonse
Knut (45) havnet på Plata da legen sluttet å skrive ut piller til ham
Davy Wathne rammet av hudkreft igjen
- Jeg ba Siv Jensen forlate backstagelokalet
Her er drømmemannen på ferie - annonse
Ferdigmat du trygt kan spise - tema
Er fuglemysteriet løst?
Får fem års nybilgaranti - tema
96 prosents nedgang i USAs humler på 20 år

Mannskap på norsk skip nedkjempet pirater
Spylte ned somaliere for å unngå kapring.

Vil storme banker og angripe arbeidere
5000 politimenn venter i London.

Natalie Cole ba TV-seerne om nyre
Mailene strømmet inn.

Skottlands kaptein på fylla på spiller-hotellet
Foran andre gjester.

Aper skal hjelpe norske funksjons-hemmede
Disse lurte oss i dag.

- Riv muren rundt privatlivet
Magne Raundalen mener barn lider. Nettmøte klokka 15.45.

Carew vil ha tv-fotball til folket
Kritisk til betaling for landskamper.

Shearer skal redde Newcastle fra nedrykk
Ny manager.

Lurte til seg 40 mill. - slipper straff
Bjarte Baasland (35).

Her søker du: Søk nettet med Google:
Sjekk epost:Husk meg!
 
 
 

Tlf.katalog • Valuta • 123 spill • Hva skjer? • TV • Siste 48Nyheter på din web