Norge befinner seg i dag i jomfruelig uvitenhet om tragediene knyttet til pengespill.

Berit (42) er en pliktoppfyllende, gift kvinne med to barn. Hennes kriminelle løpebane består i en parkeringsbot. Plutselig arresteres hun for underslag av over 100000 kroner. Familien er i sjokk, og selv tenker hun alvorlig på selvmord.

Thomas (17) er en litt ensom ungdom. Foreldrene forstår ikke at han alltid mangler penger. Etter hvert forsvinner stadig flere gjenstander og penger fra hjemmet.

Christian (33) framstår som en stø kar, inntil vennene oppdager at han har lånt store pengebeløp av dem alle. Ved opprullingen flytter samboeren ut og tar barnet med seg.

I løpet av det siste tiåret har Norge fått tusenvis av Beriter, Thomaser og Christianer. Forklaringen er den eksplosive økningen av pengespill og det faktum at mange ellers velfungerende mennesker blir besatt av dette. I Norge skapes størst problemer av de moderne spilleautomatene hvor en kan tape 400 kroner pr. minutt.

I de fleste industriland er pengespill liberalisert kraftig i de siste 10- 20 år. Et sentralt argument er ønsket om penger til gode formål. Men store pengesummer havner på private hender og i børsnoterte selskaper som Norsk Lotteridrift, som i 1999 hadde et overskudd på 77 millioner kroner.

De siste årene har statlig finansierte forskergrupper gjort studier av pengespillproblemene i Sverige, Storbritannia, USA, Canada, Australia og New Zealand. I Norge er et forberedende arbeid i gang i samarbeid med forskningsinstitusjoner i Oslo. Gjennomføringen er avhengig av statlige bevilgninger.

Hvis vi i mangel av norske data ser på den svenske forskningen, fant en der at mellom 26000 og 52000 er spilleavhengige og at ytterligere mellom 71000 og 109000 har spilleproblemer. Norge har over tre ganger så mange spilleautomater som Sverige, og hos oss står automatene i dagligvareforretningene, mens de fleste land begrenser dem til egne spillehaller. Selv om Sverige i tillegg har små restaurantkasinoer, må en regne med at problemene i Norge snarere er større enn i Sverige.

9% av befolkningen står for 52% av spillingen. 2- 3% av befolkningen står for 1/3 av spillingen. Det betyr i praksis at hver annen krone fra automatene er knyttet til problemer og at hver tredje er knyttet til tragedier. Det er som for alkohol: Mens de fleste er måteholdne, står de som har problemer for rundt halve forbruket.

Lavinntektsgruppene bruker en langt større andel av inntekten til spill enn høyinntektsgruppene. Mens vår tids økende inntektsforskjeller møter påfallende lite politisk motstand, kan det synes som de fattige isteden kjøper seg en drøm om rikdom ved spill (og derved blir enda fattigere).

For hundre år siden var det vanlig «å spille seg fra gård og grunn». Derved mistet familiene både bolig og inntektsgrunnlag. Det førte til den restriktive pengespillpolitikken som varte i flere generasjoner, inntil man hadde glemt tragediene som følger med.

På 1980-tallet kom nye spill: Lotto og skrapelodd. Norsk Tipping markedsfører sine spill for 140 millioner årlig samt med trekning i beste TV-tid. Reklamen tilfredsstiller neppe kravene til saklig forbrukerinformasjon.

Mens TV-reklamen viser glade lottomillionærer, er realiteten følgende: Den som spiller 5 lottorekker hver uke, må - med middels hell - regne med å spille i 19231 år for å vinne en førstegevinst. Flax-reklamen sier at «20 kroner kan fort bli 500000», men med middels flaks krever denne toppgevinsten at man kjøper en million Flax-lodd til en pris av 20 millioner kroner. Selv om disse spillene alene sjelden fører til spilleavhengighet, etterlater reklamen urealistiske forestillinger om mulighetene til å bli rik ved pengespill.

De nye spillene ødela markedet for vanlige lotterier, som tradisjonelt var det økonomiske grunnlaget for Organisasjons-Norge. Som kompensasjon tillot Stortinget at ikke bare humanitære organisasjoner, men alle «samfunnsnyttige organisasjoner» skulle få drive spilleautomater.

På 90-tallet skjedde en 47-dobling av omsetningen på spilleautomater. Det skyldes ikke bare økt antall maskiner, men også ny teknikk: Énkrones «knipsekasser» ble erstattet av dataprogrammerte maskiner hvor mange spilleavhengige spiller bort månedslønnen i løpet av et par ettermiddagstimer. Andre spill bidrar også til problemer. Da man framfor å gå på travbanen kunne spille på hest fra 2700 kommisjonærer, ble omsetningen straks fordoblet og er senere fordoblet på ny. Blant Norsk Tippings spill er det Oddsen som sterkest bidrar til problemer. Også Internett-gambling har begynt å skape tragedier i Norge, men nettgamblingen møter internasjonal motstand. Den amerikanske Kongressen var nylig hårfint fra å forby nettgambling. Det er kommet forslag om kasino i Norge. USAs gamblingkommisjon har vist at 5 år etter etablering av kasino i en stat er antall spilleavhengige fordoblet. Kasinobyen Las Vegas har USAs høyeste selvmordstall. De fleste amerikanske stater har imidlertid forbud mot kasinoer, og tre stater har totalforbud mot alt pengespill.

Australias legeforening uttalte i 1999: «Pengespillproblemer er et folkehelsespørsmål... den sosiale, fysiske og psykiske helsen til mennesker med pengespillproblemer og deres familier er i fare som følge av pengemangel og sosial ødeleggelse. De kan oppleve stressrelatert fysisk og psykologisk sykdom. Andre problemer inkluderer familieoppløsning, kriminell aktivitet, tap av arbeid og sosial isolasjon.» Landets statsminister kaller spilleindustrien for et sosialt onde («a social evil»), og regjeringen strammer nå inn pengespillpolitikken.

Norge befinner seg i dag i en jomfruelig uvitenhet om tragediene knyttet til pengespill. Det omfattende pengespillet er av ny dato, og vi har til nå ikke hatt kasinoer. De spilleavhengige skjuler og fortier sine problemer i ekstrem grad, fordi skamfølelsen er voldsom og forsterkes av at tilstanden i dag bare vurderes moralsk og ikke som sykdomspreget. Spilleavhengighet oppdages heller ikke lett, fordi problemet hverken lukter eller synes. Men bak fortielsen lever de spilleavhengige i en hengemyr av fortvilelse og gjeld. Spilleavhengige har gjennomgående sterkere følelse av tap av kontroll enn rusmisbrukere, og er mer desperate.

I de internasjonale diagnosesystemene ble spilleavhengighet («pathological gambling») tatt inn rundt 1980. Siste år har flere legetidsskrifter skrevet at legene rutinemessig bør spørre pasientene om pengespill, på linje med forbruket av alkohol og tobakk. Det er etablert et internasjonalt fagmiljø omkring forskning og behandling. Norske fagfolk har i år stiftet Norsk Forening for Pengespillproblematikk.

Studier indikerer at behandlingsresultatene er bedre enn for rusmisbrukere. I Norge er behandlingstilbudet foreløpig svært begrenset. Tre fylker har vedtatt at rustiltakene også skal behandle pengespillavhengighet. Dessuten gir Blå Kors Senter i Oslo og Stiftelsen Renåvangen behandlingstilbud som er finansiert av statlige prosjektmidler. Etter hvert får vi trolig behandlingstilbud i alle fylker, slik det bl.a. er i alle delstatene i Canada og Australia og i mange delstater i USA. Behandling blir oftest finansiert ved avgift på spillene.

I Norge omtales pengespill fortsatt ofte som en relativt uskadelig metode for å skaffe penger som delvis går til gode formål. Justisdepartementet sendte i juni ut et høringsnotat der det foreslås ytterligere økning av tillatt innsats og gevinster på spilleautomater. Finansdepartementet omtaler spill som «frivillig skattlegging». Fordi de fattige bruker relativt mest penger på spill, er det en omvendt progressiv beskatning.

Den restriktive spillepolitikken som preget 1900-tallet, hadde sin bakgrunn i at alle kjente til familier som var ødelagt av pengespill. Vi som driver behandlingstilbud, vet at på ny må nordmenn selge hjemmet sitt for å dekke spillegjeld.

Det viser seg dessverre at våre oldeforeldres dyrekjøpte lærdom fortsatt har gyldighet. Teknikken har forandret seg, men menneskers forhold til pengespill synes å være det samme som før.

 

Søk i skattelistene

 
 

 TEGNESERIER - Dagens striper

Pondus av Frode Øverli

 |  Les flere i arkivet |  Les andre tegneserier

© Øverli. distr. strandoverli@yahoo.com