STOCKHOLM (Dagbladet): U2 gjør et gedigent comeback på verdens hitlister med «Beautiful Day». Og det med en strofe tatt direkte fra a-has 15 år gamle «The Sun Always Shines On TV». - Vi har ikke plagiert, vi er ofre for vår egen underbevissthet, unnskylder U2 seg overfor Dagbladet.

EKSKLUSIVT MØTE: Som eneste norske avis møtte Dagbladet U2 i forbindelse med MTV Music Video Awards i Stockholm i går. Her journalist Håkon Moslet med U2-medlemmene Adam Clayton (til venstre) og The Edge.

EKSKLUSIVT MØTE: Som eneste norske avis møtte Dagbladet U2 i forbindelse med MTV Music Video Awards i Stockholm i går. Her journalist Håkon Moslet med U2-medlemmene Adam Clayton (til venstre) og The Edge.

THE SUN ALWAYS SHINES ON U2: The Edge var populær hos autografjegerne i går. Han forteller at det var Bono som skrev a-ha-partiet på U2s «Beautiful Day».

THE SUN ALWAYS SHINES ON U2: The Edge var populær hos autografjegerne i går. Han forteller at det var Bono som skrev a-ha-partiet på U2s «Beautiful Day».

Hør låta!
Hører du forskjell?
Hør låtene her og si din mening
The Edge (39) og Adam Clayton (40) vet hva som kommer når de blir møtt med stikkordet a-ha . I sin anmeldelse av U2s nye album «All That You Can't Leave Behind» fastslår det engelske musikkmagasinet Q at U2 har rappet en strofe direkte fra a-ha. «Touch me,» synger Bono, på akkurat samme måte som Morten Harket gjør det i a-has gamle hit.

- Det er helt skummelt hvor likt det er. Vi ble først klar over det da vi leste det i Q. Det er ikke bevisst, men et eller annet sted dypt i underbevisstheten må a-ha-låta ha ligget og ulmet da vi spilte inn plata vår, forklarer The Edge og Clayton ydmykt til Dagbladet.

Gud spaserer
- Uansett dreier det seg vel ikke om noe mer enn to noter og to ord, sier The Edge.

- Hvem av dere var det som skrev a-ha-partiet?

- Det var Bono, sier Edge med ansvarsfraskrivelse i blikket.

- Men a-ha var alltid et ganske misforstått band i mine ører. De ble sett på som tenåringsjentenes gruppe, men var i realiteten et veldig kreativt band, mener Clayton.

Med sitt første nye studioalbum på fire år er U2 tilbake som verdens største rockeband. Og i sann U2-tradisjon er de store både på og utenfor hitlistene. All That You Can't er nummer én i 22 land samtidig som Bono har fått Bill Clinton til å slette 435 millioner dollar i u-landsgjeld.

- Vi liker slike motsetninger, sier Edge.

- Eller sagt på en annen måte; vi har aldri sett motsetningen mellom å være et bra og ærlig band, og et populært band. Alle våre gamle forbilder - Stones, Beatles, Bowie, Hendrix og Marvin Gaye - var særdeles kreative folk, samtidig som de hadde et stort publikum, understreker Edge.

- Det handler om å klare å kommunisere. Vi skriver sanger som betyr noe, musikken vår får folk til å føle ekte følelser. I en verden som er prega av kynisk popmusikk, er det stort, sier Clayton.

- Men det er umulig å sitte i et studio og bestemme at man skal lage musikk som skal kommunisere med 15 millioner mennesker. Hvis ikke Gud spaserer gjennom studio når man lager ny musikk, er man fortapt, konkluderer Edge med et smil.

Jordnære Dublin
- Er det ikke pussig å spille i det samme bandet med de samme folka etter 20 år?

- Det er høyst unaturlig. Vi er jo snart 40 hele gjengen, jo mann! Det er som med en gategjeng; etter at man har fylt 25 bør man helst ikke være med lenger. Men vi er vel unntaket, da. Dypt inne i sjela vet vi at vi lager bedre musikk sammen enn hver for oss, resonnerer de.

- Er noe av hemmeligheten ved samholdet og suksessen at dere bak stjernestatusen fortsatt er ganske vanlige fyrer?

- Når man bor i Dublin, er det ganske vanskelig å ta av. Det er en veldig jordnær by. Vi bor i hjembyen vår og har beholdt våre gamle venner. Det betyr mye.

- Klarer dere å se et U2 som eksisterer om 15- 20 år?

- Å ja da, bare viljen fortsatt er der. Det høres kanskje kårni ut, men jeg tror vi har våre beste plater foran oss, sier fembarnsfar Edge.

Satt fast i Oslo
Sikkert er det at neste års verdensturné, som ifølge The Edge kommer til Europa først neste høst, vil være langt mer grasrot-orientert enn mastadonten «Pop Mart» som krysset jordkloden i 1997/98. På Valle Hovin ble de fire U2-medlemmene til og med sittende fast inne i sitt eget megaleketøy; kjempesitronen.

- Vi holdt på å le oss i hjel. Vi visste at det ville skje en eller annen gang i løpet av turneen, men det skjedde faktisk bare i Oslo. 40000 publikummere ventet, The Lemon ville ikke åpne seg, og til slutt måtte vi hikstende klatre ut på en stige på baksida. Det er en tøff jobb å spille i U2, avslutter de.

 

Søk i skattelistene

 
 

 TEGNESERIER - Dagens striper

Nemi av Lise Myhre

 |  Les flere i arkivet |  Les andre tegneserier

© Lise / distr. iblis@nemi.no