Raga Rockers framstår mer og mer som en evighetsmaskin - en motor som bare går og går og går. Bandet vil ikke gi seg, og jeg tilhører dem som er glade for det. Raga er en del av ryggmargen i norsk musikk med sin seige, monotone og tunge gitarrock. Michael Krohns urbane betraktninger på morsmålet og framføringen av dem, kall det snakkesynging, er blitt ett av de mest særpregede varemerkene i norsk rock. Men denne gangen går bandet litt for mye på tomgang. Tekstene er ikke så skarpe og velformulerte, og låtene ikke så slagkraftige. Den gode Raga-melodien er for lite til stede i dette selvtitulerte albumet. Men lydbildet og tyngden i musikken er som den skal.
Anbefal artikkelen via e-post
Anbefal artikkelen via mobil
Skriv ut artikkelen
