tirsdag 04.01.2011 www.start.no
kulturkultur
 
film
musikk
litteratur
diktbasen
scene
tegneserie
tv og medier
kronikker

kultur - arkiv
Dagbladet.no
 nyheter
  · innenriks
  · utenriks
  · oppdatert 48t
 på din side
  · bil og trafikk
  · data og teknologi
  · helse/sex/samliv
  · trivsel
  · reise
  · økonomi/karriere
 sport
  · fotball
  · tippeligaen
  · premier league
  · spill og vinn
 kultur
  · film
  · litteratur
  · musikk
 fredag
  · hva skjer?
 kunnskap
 magasinet
  · vin


Blink
Vennetjeneste
Rett pris
Finn beste pris!
Noen som passer
...for meg.
Litt lettere
Vår nye vektklubb!
Pluss
db.no på mobil, tekstarkiv +++
Humor911
Historier, bilder og annen mailhumor
Pondus
... og flere tegneserier!
123 spill NY!
Gratis spill!
Meninger/Debatt
Rop ut!
Foto
Fotoalbum og bildebestilling
Weblogg
Dynamisk logg
i lomma mobil
Varsel, ringelyder, logoer +++
Været
Norge og verden
Sofaligaen
Taktisk fotballspill
Drømmelaget
Mitt drømmelag 2004. Bli med!
Manager'05
Premier League-spillet
TV-program
59 kanaler, SMS-varsel
Kino
Alle byer
Snakk
103103113199920 personer venter på deg
Trynefaktor
Stem på et tryne
Test deg selv
Helt uformelt
Nettmøter
Spør og få svar
Bildeserier
Bla i bilder fra hele verden!
Nettskolen
Nettet fra A til Å
Torget
Rubrikkannonser

Nettradio

Mer om nettradio

Andre tjenester
Siste 48t.
Overvåker
Nyheter på din hjemmeside
Lommeavis
WAP

Lagrede artikler



Dagens papiravis
Lørdag m/Magasinet


info
Redaktør:
Lars Helle

Korreksjoner
Tips og info
Tips oss:
Epost
Tipstelefon:
24 00 00 00
Sentralbord:
24 00 10 00

du er her: Dagbladet.no > kultur > artikkel
oppdatert 2:57
NS-avkom i norske aviser
Les artikkelen senere
Utskriftsvennlig versjon
Tips en venn om saken!
Direktør ved Hjemmefrontmuseet, Arnfinn Moland, mener det i norske avisredaksjoner sitter slektninger av NS-sympatisører som gjør det lettere å trykke «usannheter» om krigen. Norske redaktører kaller det en forsøpling av den offentlige debatten.

AV ESPEN H. MIKALSEN OG TRYGVE AAS OLSEN
Lørdag 25. november 2000 11:13,
oppdatert 2:57


ANGRIPER:Historiker Arnfinn Moland skal ifølge fagbladet Journalisten påstått at det i norske avisredaksjoner sitter nære og fjerne slektninger av NS-folk som gjør det lett for "historierevisjonister" å få usanne påstander om krigen og meningsløse angrep på hjemmefronten og Milorg på trykk.
Det var under et seminar i regi av Den illegale presses forening denne uka at de sterke påstandene kom fra historikeren Arnfinn Moland. Fagbladet Journalisten skriver i sin siste utgave at Moland under seminaret påsto at det i norske avisredaksjoner sitter nære og fjerne slektninger av NS-folk som gjør det lett for «historierevisjonister» å få usanne påstander om krigen og meningsløse angrep på Hjemmefronten og Milorg på trykk. Journalisten siterer Moland på følgende fra seminaret: «I redaksjonene sitter nære eller fjerne slektninger av gamle NS-familier eller av mer perifere NS-sympatisører.»
Arnfinn Moland
: Norsk historiker, født 1951 i Kvinesdal, og direktør for Hjemmefrontmuseet.

: Ga ut boka " Over grensen" i 1999, om Hjemmefrontens likvidasjoner under den tyske okkupasjonen 1940-45. Den er et oppgjør med Egil Ulateigs bok: Med rett til å drepe. Moland har vært knyttet både til Hjemmefrontmuseet og Institutt for forsvarsstudier som forsker, før han ble direktør ved museet.

: Han har gitt ut flere bøker, bl. a. bind 6 av Norge i krig. Han var også manusforfatter og medprodusent i "Rapport fra Nr. 24", en dokumentar i tre deler, for NRK TV.

 

Videre heter det: «Vi vet selvsagt at en ikke ubetydelig del av befolkningen har en slik bakgrunn, deriblant også journalister og andre medierelaterte personer. » Moland mener det er grunn til å kritisere en del av de journalistene som har skrevet om 2. verdenskrig de siste årene. Han peker spesielt på diskusjonene omkring bøkene til Hans Fredrik Dahl, Kjell Fjørtoft og Egil Ulateig.

- Jeg mener selvsagt ikke å ta til orde for noen sensur, men det må være tillatt å si at en del journalister her skrev uten å sjekke fakta. De gjorde en dårlig jobb, sier Moland til Journalisten.

- Ufyselig tilsmussing
Politisk redaktør i Aftenposten og tidligere sjefredaktør i Dagbladet, Harald Stanghelle, deltok i debatten rundt de nevnte forfatteres bøker. Han er mildt sagt opprørt over Molands påstander.

- Forutsatt at Moland er riktig gjengitt, opplever jeg dette som en ufyselig tilsmussing av norsk offentlig debatt. Når det gjelder koblingen til Dagbladet er den en grov fornærmelse mot foreldrene til de som satt i redaksjonsledelsen i Dagbladet på slutten av 90-tallet. Det regner jeg at Arnfinn Moland vil trekke tilbake, sier Harald Stanghelle til Dagbladet.

Han forteller at ingen av de som satt i Dagbladet under disse debattene og som var ansvarlig for at det var en åpen og fri diskusjon, hadde foreldre som var i nærheten av NS.

- Snarere tvert om, vi ble banket inn med antinazisme fra vi var så store at vi var i stand til å oppfatte det, sier Stanghelle. Han mener at Moland forsøker å legge lokk på enhver debatt som rokker ved hans egne gudebilder, og at han er det klassiske eksempelet på disippelen som tasler til det mesteren har gjort.

Historieforvridning
- Jeg har opplevd mye større åpenhet og demokratisk sinnelag hos folk som Kjakan Sønsteby enn jeg noensinne vil få oppleve fra Arnfinn Moland, fortsetter Stanghelle. Han ser likevel at det er et problem at man får en tiltakende fjernhet og historieløshet i forhold den andre verdenskrigen.

- Men dersom Moland tror botemiddelet er at «den gamle generasjonen», som snart vi også tilhører, sitter og undertrykker enhver ytring som stiller spørsmål ved vedtatte motstandssannheter, da forstår han dårlig sin oppgave i vår tid. Slik vil Moland representere en garanti for at historieforvridningen vil få leve sitt liv og utvikle seg.

Likevel er Stanghelle kritisk både til Ulateig og Dahl, men mener likevel at Moland leter etter fiender som ikke finnes.

- Skakkjørt
- Hans Fredrik Dahl er åpenbart skakkkjørt når han lefler med revisjonismen. Når det gjelder Egil Ulateig så har han en fantastisk evne til både å finne problemstillinger og en like frapperende evne til å begå feil. Men han er årsaken til at Arnfinn Moland omsider fikk Hjemmefronten med på å skrive den offisielle likvidasjonshistorien. Det fortjener Ulateig en respekt for.

Moland ser fiender der han ikke har noen. Det er kanskje slik du blir av å være disippel i et hjemmefrontmiljø uten å ha vært en del av krigen selv. Det ser ut som han er på utkikk etter fiender som ikke eksisterer, og det er tragisk for en historiker. Hvis Moland står ved dette, så er det historikerens fallitt. Det er synd, så mye talent som Moland kunne ha representert.

- Brønnpissing
Heller ikke sjefredaktør i Dagsavisen, Steinar Hansson, er nådig i sin kritikk av Moland.

- Jeg har respekt for den kampen Moland fører mot revisjonismen som vil sidestille og godta de nazistiske sidene under krigen, men han bør jo holde seg til argumenter, og ikke komme med insinuasjoner om folks bakgrunn. Dette er ikke bra, det blir sammenblanding av roller. Jeg har støttet en del av oppgjørene, men det går på sak. Dette er forsøpling av debatten, brønnpissing heter det, sier Steinar Hansson til Dagbladet.

Gudleiv Forr, redaktør i Dagbladet, har følgende å si om Arnfinn Molands påstander:

- Arnfinn Moland later til å leve i den villfarelse at det finnes bare én sannhet om okkupasjonstida i Norge. Slik er det jo ikke - men om det finnes en sannhet, så må det være at kampen sto om retten til fri ytring.

Dagbladet stiller selvsagt spalteplass til disposisjon for forskere, politikere og litterater som ønsker å drøfte krigens betydning og konsekvenser. Det betyr at det også vil gis plass for folk som Moland og andre som kanskje selv vi vil betrakte som feiltenkere. Men så gjestfri har alltid Dagbladet vært. At artikler fra Moland i likhet med alle andre artikler må underlegges redaksjonell vurdering, er like selvsagt. En refusjon gir ham ikke grunnlag for å slenge rundt seg med påstander om nazikomplott i redaksjonen, sier redaktør Gudleiv Forr i Dagbladet.
Bøker om rettsoppgjøret
To forfattere som har kritisert rettsoppgjøret er Kjell fjørtoft og Egil Ulateig.

Fjørtofts bok: Oppgjøret som ikke tok slutt (1997), kom som bok nr. seks, i en serie Fjørtoft skrev om den andre verdenskrig. Sju juridiske og historiske konsulenter saumfor manuskriptet, som omhandler nordmenns behandling av landssvikerne etter krigens slutt. Øystein Sørensen skrev i sin anmeldelse i Dagbladet at boka er et skjevt, ensidig og perspektivløst partsinnlegg.

Ulateigs bok: Med rett til å drepe (1996) vakte voldsom debatt da den kom. I boka tallfester han hvor mange nordmenn som ble likvidert etter krigen av hjemmestyrkene, og de feilene som da ble begått. Ulateig ble anmeldt for injurier av krigsveteraner. I Dagbladets anmeldelse skriver Thomas Chr. Wyller at det er en sterk bok med mange svakheter. Restopplaget ble i 1998 trukket tilbake, etter at forlaget innrømmet flere faktiske feil i boka. Ulateig har seinere gitt ut boka på nytt, med rettelser, og på eget forlag.

 

Reint vås
Forfatter og journalist Egil Ulateig er en av de Arnfinn Moland mener har fått hjelp til å publisere usannheter om krigen av gammel nazislekt i norske avisredaksjoner.

- Dette er reint vås. At jeg skulle ha fått hjelp av naziavkom i avisredaksjoner for å få oppmerksomhet, er en helt uhyrlig påstand. Da jeg ga ut min bok om likvideringer foretatt av Hjemmefronten, kom jeg jo knapt til orde i avisene. Der var det folk som Arnfinn Moland og Jens Chr. Hauge som rådde grunnen, sier Egil Ulateig.

- Var alle avisene like?

- Nei, i Dagbladet fikk jeg fair behandling, men i Aftenposten ble jeg regelrett forfulgt. Hvis Moland mener jeg fikk hjelp av NS-avkom, bør han navngi de han snakker om. Hvem i Dagbladet skulle det ha vært? Dette er jo er fornærmelse mot avisas ledelse og journalister.

Ulateig reagerer også på at Moland kaller ham og andre for «historierevisjonister».

- Når det gjelder krigshistorie er revisjonisme brukt om folk som unnskylder Hitler, fornekter jødeforfølgelsen, bagatelliserer holocaust og nazistenes overgrep. Verken jeg, Hans Fredrik Dahl eller Kjell Fjørtoft har noensinne gjort dette. Det er bare å lese det vi har skrevet.

- Tar denne striden aldri slutt?

- Historien blir aldri ferdigskrevet, selv om Moland mener han har alle svarene.

Dagbladet lykkes ikke å komme i kontakt med Arnfinn Moland i går.


 tips en venn om denne artikkelen

Les også

tipstoppen - mest tipset siste 24 timer
Fem drept i gruveeksplosjon
mest leste saker - siste 24 timer
Filmet dansk professor i sex-orgier på universitetet
Legge igjen lommeboken hjemme? - annonse
Knut (45) havnet på Plata da legen sluttet å skrive ut piller til ham
Davy Wathne rammet av hudkreft igjen
- Jeg ba Siv Jensen forlate backstagelokalet
Her er drømmemannen på ferie - annonse
Ferdigmat du trygt kan spise - tema
Er fuglemysteriet løst?
Får fem års nybilgaranti - tema
96 prosents nedgang i USAs humler på 20 år

Mannskap på norsk skip nedkjempet pirater
Spylte ned somaliere for å unngå kapring.

Vil storme banker og angripe arbeidere
5000 politimenn venter i London.

Natalie Cole ba TV-seerne om nyre
Mailene strømmet inn.

Skottlands kaptein på fylla på spiller-hotellet
Foran andre gjester.

Aper skal hjelpe norske funksjons-hemmede
Disse lurte oss i dag.

- Riv muren rundt privatlivet
Magne Raundalen mener barn lider. Nettmøte klokka 15.45.

Carew vil ha tv-fotball til folket
Kritisk til betaling for landskamper.

Shearer skal redde Newcastle fra nedrykk
Ny manager.

Lurte til seg 40 mill. - slipper straff
Bjarte Baasland (35).

Her søker du: Søk nettet med Google:
Sjekk epost:Husk meg!
 
 
 

Tlf.katalog • Valuta • 123 spill • Hva skjer? • TV • Siste 48Nyheter på din web