MADRUGADA FRA VESTERÅLEN er blant norsk rocks mer overraskende suksesshistorier. Nå skal de følge opp suksessen. Den nye skiva heter «The Nightly Disease». Forgjengeren «Industrial Silence» har solgt 140000 siden den kom ut i 1999, 70000 av dem i Norge. Kritikere og publikum var uvanlig samstemte den gangen, og sjelden har den klassiske rock'n'roll-øvelsen namedropping avstedkommet liknende iver. Madrugada er en våt drøm for musikkpolitisk korrekte folk med hang til «High Fidelity»-aktige oppsummeringer av typen Mazzy Star-møter-The Doors-og-Leonard Cohen-hjemme-hos-Nick Cave.

Madrugada er lei av dette.

- DET HAR ALDRI VÆRT SLIK at vi har gått rundt og stjålet inspirasjon og slikt, sier Sivert Høyem.

Han sitter på noen kasser foran scenen i rockefabrikken og drikker øl fra en halvlitersboks sammen med Frode Jacobsen, Robert Burås og Jon Lauvland Pettersen. De har en sixpack på deling. Sivert og trommeslager Jon tar seg av mesteparten av snakkingen.

- Er det blitt en myte som dere må kvitte dere med, dette med at dere stjeler ?

- Det er ikke noe sannhetsgehalt i de ryktene der. De er løse, ondsinnete rykter, sier Jon.

- På en fanside på internett finnes det en oversikt over hva dere er influert av, og ting dere har «lånt» fra andre. Den lista er kjempelang .

- Ja, men ... det er idiotisk, sier Sivert.

- Hvis jeg for eksempel bruker et ord som love , så er det liksom hentet fra en annen låt! Helt stupid, spør du meg. Det der er jo en fornærmelse!

- Den nye skiva har i hvert fall egenart så det holder. Det mener vi.

«GITARENS GRÅT TEK TIL. KNUST ER MORGONENS VINGLAS», heter det i åpningslinjene til diktet «La Guitarra» av den spanske poeten Federico Garcma Lorca. Einar Økland har oversatt diktet til nynorsk, og «las copas de la madrugada» ble altså til «morgonens vinglas». Sivert Høyem, som skriver alle Madrugada-tekstene, har sitert nettopp Lorca på «Run Away With Me» på Madrugadas nye EP. I sitt mye omtalte og definitivt kvinnebedårende stemmeleie ikke langt unna Jim Morrisons.

- Jeg leste veldig mye lyrikk da jeg skrev tekstene til den skiva her. Mye mer enn før, og særlig Lorca. Det overrasker meg stort hvis ikke surrealismen og, eh, erotikken i diktene hans popper opp i kulissene. Det er en mer sensuell plate. Diktene hans er det mest inspirerende jeg har kommet over noen gang, tror jeg.

- Mer inspirerende enn musikk?

- I hvert fall nå. Det er lite musikk som gis ut nå som er særlig inspirerende. Diktene hans er ekstremt musikalske, en del av dem er jo sanger .

- Får du mye respons på tekstene dine?

- Jeg blir nedringt av folk fra Hellas, som vi tydeligvis har reddet livet til, og som vil fortelle hvor fantastisk det er. De skriker på telefonen. Jeg tror mobilnummeret mitt er veldig lett å få tak på i Hellas.

- Dere har jo vært fans dere også. Har du forståelse for at slikt skjer?

- Jeg har akkurat samme reaksjoner selv i forhold til musikk.

- Så du har holdt på å ringe Lou Reed mange ganger?

- Hehe. Jeg har ikke nummeret hans. Men jeg tror ikke han er noe hyggelig. Jeg tror faktisk han er veldig lite hyggelig.

- FØLER DERE FORVENTNINGSPRESSET NÅ?

- Det er håpløst å måle musikalsk suksess i kroner og øre og salgstall. Den største klassikeren for meg, «bananen» til Velvet Underground, solgte 1500 eller noe sånt av det første opplaget, sier Sivert.

- Velvet Underground betyr mye for dere?

- Absolutt. Det er et band som betyr veldig mye for veldig mange, særlig de som spiller en viss type musikk eller som prøver å være idealistiske og antikapitalistiske i forhold til musikken sin. De laget jo undergrunnsmusikk, de. De laget hele begrepet med den bananplata.

- Men dere har vel tjent endel penger, har dere ikke?

- Ikke så mye.

- Har Virgin tatt alle da?

- Stjålet. Neida. Men vi har brukt tid og ressurser på å turnere i utlandet. Det koster penger. Vi tjener en drøy lærerlønning, og om fem år kan vår karriere som musikere være over. Læreren fortsetter kanskje å plage ungdomskoleelever i tretti år til, mens vi må finne oss noe annet å gjøre.

- Dere kan jo fortsette med å plage folk i tretti år til?

- Hehe. Men jeg tror heller jeg ville drevet med fiskeoppdrett i Lofoten enn å holde på sånn som for eksempel Rolling Stones. De er jo selve definisjonen på alt som er latterlig med rock'n'roll. Jeg mener; de har ti år med bra musikk bak seg, og så har de 25 år med kun drit . Hva er ærefullt med det?

- HVA SLAGS BAND VIL DERE EGENTLIG VÆRE?

- Et band som har evnen til å fornye seg hele tiden. Folkene i dette bandet hører på ekstremt mye forskjellig musikk hele tida. Vi lar oss inspirere av hverandre, og vi får andre innfallsvinkler. Den evnen til å fornye seg er viktig.

Plutselig sier gitarist Robert noe:

- Men man kan finne inspirasjon andre steder også. Man kan bli mer inspirerert av å ha sex, for eksempel.

- Jaha?

- Men så er det også greia med å være tro mot de idealene man har. Det er viktig å være tro mot den naiviteten man hadde da man startet. Det er en vakker ting, dette: Vi er fire folk som står sammen mot alle de jævla bransjeskitstøvlene. Vi har lyst til å være et band som det er umulig å ta på noe som helst.

- Har dere et slikt Madrugada-dogme?

- Vi har en veldig sterk samvittighet som band. Vi vet når vi har gjort noe galt, og vi skjemmes som faen når vi har gjort noen feiltrinn.

- Hva slags feil?

- Nja... vi har all grunn til å stå med ryggen rak i forhold til det vi holder på med. Du bestemmer deg for at ingen skal få ta deg eller røre ved det som du har, for du har noe som er jævlig fint her, midt i alt det som er så jævlig kommersialisert og skittent. Du forbanner deg på at jævlene ikke skal få deg til å skamme deg over det du gjør, eller ta fra deg gleden ved det. Det er også et slikt band vi har lyst til å være.

- HAR DERE NOE ANNET DERE VIL SI?

- Vi har ikke vært innom noe politikk. Det er aldri noen som spør oss om politikk, sier Sivert.

- OK. Vil du si noe om Fremskrittspartiet, for eksempel?

- Ja. De drøyt 20 prosentene av Norges velgermasse som har tenkt å stemme på Fremskrittspartiet ved neste stortingsvalg, kan egentlig drite i å kjøpe plata vår. De vil ikke forstå den, vi har ingenting å si til dem, og vi har ikke lyst til å ta pengene deres. De kan bare la være å kjøpe plata, for den er ikke til dem. Det håper jeg du får på trykk, for det synes jeg er viktig.