Dystert og stemningsrikt, men noe langtekkelig. Madrugada beveger seg fra grålysningen til svarte natta. «The Nightly Disease» er like mye film som musikk, der lytteren blir lokket inn i farlige smug og bakgater der bare skyggene overlever.
The Nightly Disease
- Artist: Madrugada
- Plateselskap: (Virgin)
«The Nightly Disease» er både blendende imponerende og uttværende langtekkelig. Den er overstrømmende rik på sterke stemninger, men fattig på gode låter.
Soundet er mer selvsikkert enn det er overraskende og utfordrende. Det låter så riktig, likevel sitter man igjen med en litt tom følelse.
Madrugada går fra blått til svart. Melodiene beveger seg i sakte film, mens sanger Sivert Høyem crooner-deklarerer melankolien som en mellomting mellom Chris Isaak, Nick Cave og Jim Morrison.
Frode Jacobsen lager en ramme ved å la sine bassfigurer vandre hvileløst i delvis U2-stil, trommeslager Jon Lauvland fyller mørket med perkussiv kraft, mens Robert Burås designer uhyggelig strengeklirr og slynger ut illsinte gitarkaskader. Sammen skaper de nattsvarte stemninger og desperate lydcollager.Produksjonen er lekker og detaljrikdommen er delikat.
Bandet har kledd seg for å være i en internasjonal elitedivisjon, men det virker som om de har tatt på seg et par nummer for store sko. De tar lange skritt, men kommer ikke helt i mål. Dette er strengt vurdert ut fra store forventninger og krav til et av landets mest særegne band av internasjonalt kaliber.
Likevel: Bli med inn i Madrugadas roadmovie, der gatene er øde, mørket blått og dampen driver ut fra hvert kumlokk. Du overlever - på godt og vondt.
Anbefal artikkelen via e-post
Anbefal artikkelen via mobil
Skriv ut artikkelen