|
"...men jeg lurte dem og gjenoppsto den femte dag."
Legene trodde Bjørneboe skulle dø
 EN PLIKT: Jens Bjørneboe skriver i selvbiografien sin at opplevelsen «i grenselandet» bare hadde gjort ham mer egnet til å starte sitt arbeid med «frihetens og godhetens historie, om hva jeg tror på». Det anså han som en plikt. Foto: SCANPIX |  |
| Led Jens Bjørneboe av en dødelig sykdom da han tok sitt eget liv i mai 1976? Dette blir hevdet av Bjørneboes nevø, Sven Kærup Bjørneboe, i biografien «Onkel Jens», som utgis i høst. Det som er sikkert, er at Bjørneboe året før han døde, led av en alvorlig tarmbetennelse.
AV FREDRIK WANDRUP
Torsdag 21. juni 2001 8:44, oppdatert 23:43
- Alt står i boka
Kan ikke bekrefte «dødelig sykdom»
- Håper på respekt og kjærlighet
Høsten 1975, noen måneder før han begikk selvmord, ble Jens Bjørneboe brakt fra sitt hjem på Veierland til Sentralsykehuset i Vestfold i bevisstløs tilstand. Han hadde kastet opp blod i tre dager, og ifølge Bjørnboe selv var de første ordene legen sa til ham da han våknet opp: «Vi må regne med dødelig utgang i dette tilfellet.» Dette går fram både av brev Bjørneboe skrev og av selvbiografien han arbeidet med det siste året han levde, under tittelen «Med horn og hale». I et brev til sin forlegger, Gyldendal-direktør Brikt Jensen, sier Bjørneboe 8. desember 1975 at han var så svak at «jeg gav fanden i om jeg pigget av eller ikke». Hva var det som feilte ham? Betennelse Bjørneboe skriver at det på sykehuset ble foretatt «gastroskopi» av tarmene hvoretter legene fant ut følgende: «Både tolvfingertarm og magesekk hadde slimhinner som nesten var oppspist av betendelse, slik at blodårer og blodkar lå mere eller mindre blottet, og så omsider sprakk. Jeg hadde da ikke fått i meg en matbite på uker, og var så svak at jeg ikke kunne gå eller bevege meg. Bare kaste opp blod.» Bjørneboe forteller at legene ga ham opp og «regnet med at etter en eller to blodstyrtninger til, så var det definitivt slutt med J.Bj., men jeg lurte dem og gjenoppsto den femte dag, etter fire, fem døgn på intravenøs næring og med likvakt dag og natt, - antakelig for å notere det nøyaktige dødsøyeblikk.» «Dødsriket» Dikteren skriver i brevet til Brikt Jensen at «jeg var klar over at jeg hadde vært et stykke over terskelen, og fått et lite glimt inn i Dødsriket». Han forteller at han flere ganger tidligere har vært innlagt med liknende symptomer, men hver gang «utskrevet like sund og frisk som en fjellørret; til og med leverfunksjonen var unormalt god...» Lidelsen var altså en langt framskreden tarmkatarr, en sykdom Bjørneboe hadde vært plaget med siden han var barn. «Jeg har altså vært dødssyk et helt år - uten at noen ante det, aller minst jeg selv,» skriver han etter oppholdet på sykehuset, der han ikke ble lenger enn nødvendig.
 |  |
Jens Bjørneboe
|  |
Født i Kristiansand 9. oktober 1920. Utdannet kunstmaler, og underviste ved Steinerskolen.Han skrev 13 romaner, bl.a. «Jonas» (1955), «Drømmen og hjulet» (1964) og «Haiene» (1974). Skrev skuespill og ga ut 3 diktsamlinger.Han fikk Kritikerprisen i 1973 for romanen «Stillheten», og Doblougprisen i 1974.Tok sitt liv 9. mai 1976. (Kilder: Dagbladet og Aschehoug og Gyldendals leksikon)
| | |
Rømte i pyjamas Straks han var noenlunde frisk, rømte han fra sykehuset i pyjamas og dro tilbake til Veierland. «Kreftene er vendt uhyggelig fort tilbake. Naturligvis skjer det noe med et tenkende menneske når det har vært ganske nær ved å krepere. Hos meg dreier det seg absolutt om en betydelig fornyelse, og en helt ny indre livslyst og arbeidsglede... jeg føler meg ti, femten år yngre enn i fjor, - muligens har jeg aldri følt meg så vel før, idet hele tatt; her er saltvann, motorbåt, enorme eiketrær på omkring 500 år, - ro, stillhet og fred.» Bjørneboe forteller videre at han «har mistet enhver interesse for alkohol» og fortsetter: «Jeg har mistet interessen for whisky'en min - jeg gikk (ifølge vitner) ned fra 2- 3 flasker om dagen ned til null, helt plutselig, - og aldeles uten abstinens-symptomer, predeliriske opplevelser eller noen som helst form for ubehag. Jeg føler meg helt klar og våken, og resten av mine jordiske dager har jeg i sinne å tilbringe i våkenhet - uten lokalbedøvelse eller narkose.» «I grenselandet» Bjørneboe skriver i selvbiografien sin at opplevelsen «i grenselandet» bare hadde gjort ham mer egnet til å starte sitt arbeid med «frihetens og godhetens historie, om hva jeg tror på». Det anså han som en plikt, og «det er sånt man helt enkelt ikke gjør, å dø ifra sine plikter. Man skal ikke gi etter for alle fristelser». Bjørneboe skriver ikke noe om at han led av en dødelig sykdom i brevet han etterlot seg da han begikk selvmord 9. mai 1976. Til Brikt Jensen skrev han noen måneder tidligere: «Herren vet hvor lenge jeg skal holde på her på planeten, men jeg tror det blir lenge, - temmelig mange år til, og jeg vil ha hvert eneste sekund med meg, i håp om en gang å bli eldre og klokere, - og så naturligvis bli flinkere til å skrive.»
- Alt står i boka
- Håper på respekt og kjærlighet
Kan ikke bekrefte dødelig sykdom
annonse
 
 |
Les også |
 |

 |
Her søker du: |
 |
Søk nettet med Google: |
 |
|
 |
|
 |