Young, Neil

• Sted:: Oslo Spektrum
• Publikum:: 7700

SUVEREN YOUNG: Neil Young imponerte solid på Spektrum i går.
Foto: HEIKO JUNGE/Scanpix

Et suverent lydbilde tok vare på både den kreative, nærmest symfoniske støyen og detaljene, både i Neil Youngs vokal og i hans imponerende, diamantskarpe gitarvirtuositet. Young vagger grizzlytungt med gitaren mellom hendene, med hatt som en cowboy og jakke som en indianer, på en scene pyntet med indianske trefigurer, et pumpeorgel av Snøhvit og de sju dvergene-typen og et norsk flagg side om side med et sjørøverflagg (!).

Uten et ord mellom låtene kjører riffkongen Young sine gitarløp sammen med Frank «Poncho» Sampedro, mens bassisten Billy Talbot og trommisen Ralph Molino sørger for verdens tetteste komp. Disse fyrstene av feedback kjører sangene helt ut til stupet, for så å ta seg inn igjen. I løpet av to og en halv time drar de et repertoar som på et unikt vis samler rockerfaringene fra Elvis fram til i dag i den dypt personlige musikken Young lager.

«You got to hold on to something in your life,» synger Young på den flunkende nye låta «Hold You In My Arms». Konsekvens er med andre ord noe av hemmeligheten bak hans integritet. Nye var også låtene «Standing in the Light of Love» og den monumentale «Going Home», som Young for sikkerhets skyld dro i to forskjellige versjoner.

I spennet mellom «After The Goldrush», spilt alene på pumpeorgel, og en 20 minutters kaskade av en avsluttende «Like A Hurricane» ligger Youngs musikalske særpreg, på en konsert som bekrefter noe en henrykt ungdom utbrøt ved hjemkomsten fra Roskilde forleden, inspirert av slagordet «quiet is the new loud»: «Glem det,» sa han. «Fra nå av heter det: Old is the new young!»