tirsdag 04.01.2011 www.start.no
kulturkultur
 
film
musikk
litteratur
diktbasen
scene
tegneserie
tv og medier
kronikker

kultur - arkiv
Dagbladet.no
 nyheter
  · innenriks
  · utenriks
  · oppdatert 48t
 på din side
  · bil og trafikk
  · data og teknologi
  · helse/sex/samliv
  · trivsel
  · reise
  · økonomi/karriere
 sport
  · fotball
  · tippeligaen
  · premier league
  · spill og vinn
 kultur
  · film
  · litteratur
  · musikk
 fredag
  · hva skjer?
 kunnskap
 magasinet
  · vin


Blink
Vennetjeneste
Rett pris
Finn beste pris!
Noen som passer
...for meg.
Litt lettere
Vår nye vektklubb!
Pluss
db.no på mobil, tekstarkiv +++
Humor911
Historier, bilder og annen mailhumor
Pondus
... og flere tegneserier!
123 spill NY!
Gratis spill!
Meninger/Debatt
Rop ut!
Foto
Fotoalbum og bildebestilling
Weblogg
Dynamisk logg
i lomma mobil
Varsel, ringelyder, logoer +++
Været
Norge og verden
Sofaligaen
Taktisk fotballspill
Drømmelaget
Mitt drømmelag 2004. Bli med!
Manager'05
Premier League-spillet
TV-program
59 kanaler, SMS-varsel
Kino
Alle byer
Snakk
103103113199920 personer venter på deg
Trynefaktor
Stem på et tryne
Test deg selv
Helt uformelt
Nettmøter
Spør og få svar
Bildeserier
Bla i bilder fra hele verden!
Nettskolen
Nettet fra A til Å
Torget
Rubrikkannonser

Nettradio

Mer om nettradio

Andre tjenester
Siste 48t.
Overvåker
Nyheter på din hjemmeside
Lommeavis
WAP

Lagrede artikler



Dagens papiravis
Lørdag m/Magasinet


info
Redaktør:
Lars Helle

Korreksjoner
Tips og info
Tips oss:
Epost
Tipstelefon:
24 00 00 00
Sentralbord:
24 00 10 00

du er her: Dagbladet.no > kultur > artikkel
oppdatert 0:14

Matematikk på død og liv

HISTORIEFORTELLER: Audun Holme foran Gustav Vigeland stautue av Norges store matematiker Niels Henrik Abel. «Matematikkens historie», som ble tildelt Fagbokprisen i år, slutter ved middelalderen. Neste bind skal fullføres til neste års store feiring av 200-årsjubileet for Abels fødsel.
Foto: ANDERS GRØNNEBERG

Les artikkelen senere
Utskriftsvennlig versjon
Tips en venn om saken!
Matematikk er mer enn tall og tegn. Matematikk er mystikk, levende mennesker og dødelig drama.

AV ARNE DVERGSDAL
Torsdag 12. juli 2001 9:45,
oppdatert 0:14

Audun Holme beretter om mordet på Hypatia, og gleder seg til markeringen av Niels Henrik Abels fødsel. Matematikk er både pasjon og profesjon for professoren som har skrevet boka «Matematikkens historie».

Men professoren er bekymret over matematikkens svake stilling i det moderne samfunnet. Nivået er lavt, og rekrutteringen liten. Derfor har han skrevet matematikkens kulturhistorie.

Holme vil formidle tallenes kulturarv. Han vil fortelle de gode historiene om magiske tall, sirkelens kvadratur og det gylne snitt. Han vil vise at matematikken ikke handler om livsfjerne nerder, men om helstøpte mennesker.

Nilens delta
- Moderne matematikk kan nok virke fjern og teoretisk. Da blir det interessant å vite at dagens metoder er de samme som ble brukt for 5000 år siden i Mesopotamia og det gamle Egypt når oppsynsmenn skulle beregne åkerlandets utstrekning og kornets verdi, sier Holme.

Geometri, som betyr jordmåling, oppsto i deltaet ved Nilens utløp. Det var viktig å holde styr på folks eiendommer i et jordbrukssamfunn der flomvannet hvert år visket ut alle grenser.

Aritmetikken, tallregningens kunst, vokste fram i bysamfunn basert på handelsvirksomhet. Etter hvert holdt alle avanserte samfunn seg med ingeniører som kunne bygge byer og festningsverk. Da var det nødvendig å beherske både geometriens og aritmetikkens mysterier i form av matematikk.

Hærverk og brann
Paradisets geometri
Hoppeparadis har samme geometriske form som korskirken. Opprinnelig har barnas lek symbolisert en vandring gjennom den kristne katedralen mot alteret og Guds paradis. Hinkingen settes i sammenheng med pilegrimens vandring mot helbredelse.
 

Også Holmes bok begynner med sivilisasjonens vugge, som det gjerne heter. Han beveger seg sør og øst for Middelhavet, via India og Kina fram til mordet på den kvinnelige matematikeren Hypatia i Alexandria i år 415. Professoren mener at denne ugjerningen representerer bruddet med den antikke oldtid, og inngangen til Europas mørke middelalder.

Det aller meste av skriftlig materiale om den gamle matematikken forsvant i hærverk og brann. Men aldri så galt: Mens ilden slukte papyrusruller og skinnbøker, ble leirtavler med kileskrift fra det gamle Babylon herdet til uforgjengelig tegl. Disse mursteinene er nå verdens eldste dokumenter.

Like riktig
- Det underlige er, sier professor Holme, at matematikken på disse eldgamle steinene er temmelig lik den vi seinere finner i Egypt, India og Kina. Ja, prinsippene er de samme som vi i dag anvender i datamaskiner og regnesentraler. Forskningsfronten, som vi sier, har nok flyttet seg framover, men resultater fra oltidas regnekunst er like riktige som løsninger i moderne matematikk, sier Holme.

De gamle babylonerne benyttet et system med grunntall basert på 60, i stedet for vårt 10-tallsystem.

- Det kan tilsynelatende virke uvant for oss moderne mennesker, men bare tilsynelatende: Vi deler jo døgnets 24 timer i 60 minutter og 60 sekunder, og til sjøs måles avstander i bueminutter og buesekunder, slik astronomene i Babylon gjorde for 5000 år siden.

- Men det ble jo en svær oppgave for dem å lære den lille multiplikasjonstabellen. Derfor benyttet babylonerne ofte ferdig utarbeidede tabeller. De behersket første- og annengradslikninger, og hadde systemer for beregning av rentesrente. Kreditorene fikk sitt, også den gang.

Poetisk oppgave
«Ni saftige sitroner og sju velduftende epler koster til sammen 107, og sju sitroner og ni epler koster 101. O, regnemester! Si meg fort hva prisen på én sitron og prisen på ett eple er!»

Indisk matematikk har etterlatt seg mange vakre oppgaver, skrevet i et rikt og blomstrende språk. Den gamle regnemester kunne ha stilt opp to likninger med to ukjente, der x er prisen på en sitron og y prisen på et eple.

Men han kunne også ha foretatt en rask hoderegning, omtrent slik:

16 sitroner og 16 epler koster til sammen 107 + 101 = 208, slik at ett eple og én sitron koster 13. Sju epler og sju sitroner koster da 91, altså koster to sitroner 107 - 91 = 16; én koster derfor 8. Da koster ett eple 13 - 8 = 5.

Et utsyn over matematikkens historie bidrar til å rette opp en skjev forestilling om den vestlige sivilisasjonens fortreffelighet. Mens utviklingen i vår verdensdel på mange måter sto stille i middelalderen, opplevde den arabiske verden en storhetstid.

Oppfinnelsen av de indisk-arabiske tallene vi i dag bruker med stor selvfølge, var i sin tid en kulturell revolusjon. Alle som har tuklet litt med romerske tall, skjønner jo at det er greit å innføre tall med null i regnskapet. Med bare ti enkle symboler kunne menneskene nå uttrykke all verdens tall.

Gresk storhetstid
Likevel, fremst i bevisstheten står den greske matematikken. Det var grekerne som gjorde geometrien til en formell vitenskap med presise regler og definisjoner ca. år 300 f.Kr. Da utga Euklid verdens mest berømte matematikkbok, «Elementer». Den ble brukt ved europeiske læresteder i 2000 år.

Fra skolebøkene minnes vi Arkimedes i badekaret og loven om oppdrift og vekten av væske som fortrenges av et nedsenket legeme...

Men denne Arkimedes, oldtidas største matematiker, var slett ingen distingvert teoretiker. Han framstilte en berømt vannskrue som ennå er i bruk, og han konstruerte fryktelige krigsmaskiner i kampen mot romerne:

Katapulter som kunne kaste svære prosjektiler, vektstenger med lodd som kunne knuse krigsskip. Og han sendte dødsstråler mot fienden ved å samle opp solvarme i store brannspeil.

Tross alle sine sinnrike krigsvåpen ble Arkimedes drept av en romersk soldat. Det var visst da han sa - mannen som hadde regnet ut verdien av pi med tre desimaler etter kommaet i 3,14: «Trå ikke i mine sirkler».

Moderne datamaskiner er i dag oppe i over 200 milliarder desimaler i forsøket på å fastslå det nøyaktige forholdet mellom sirkelens diameter og omkrets.

Mordet på Hypatia
- Men i historien om mord og matematikk er det drapet på den kvinnelige matematikeren Hypatia som markerer inngangen til middelalderens mørke, mener professor Holme.

Matematikeren, astronomen og vitenskapskvinnen Hypatia ledet det berømte biblioteket i Alexandria, hun hadde sete i bystyret og var berømt for sin skjønnhet. En vårdag i mars 415, på vei hjem i sin vogn, ble hun overfalt av den kristne patriarkens menn, drept, lemlestet og brent for hekseri.

Det ble innledningen til tusen års vestlig stillstand: I mellomtida, fram til renessansen, skulle matematikken blomstre i den arabiske verden, og i India og Kina.


 tips en venn om denne artikkelen

Les også

tipstoppen - mest tipset siste 24 timer
Fem drept i gruveeksplosjon
mest leste saker - siste 24 timer
Filmet dansk professor i sex-orgier på universitetet
Legge igjen lommeboken hjemme? - annonse
Knut (45) havnet på Plata da legen sluttet å skrive ut piller til ham
Davy Wathne rammet av hudkreft igjen
- Jeg ba Siv Jensen forlate backstagelokalet
Her er drømmemannen på ferie - annonse
Ferdigmat du trygt kan spise - tema
Er fuglemysteriet løst?
Får fem års nybilgaranti - tema
96 prosents nedgang i USAs humler på 20 år

Mannskap på norsk skip nedkjempet pirater
Spylte ned somaliere for å unngå kapring.

Vil storme banker og angripe arbeidere
5000 politimenn venter i London.

Natalie Cole ba TV-seerne om nyre
Mailene strømmet inn.

Skottlands kaptein på fylla på spiller-hotellet
Foran andre gjester.

Aper skal hjelpe norske funksjons-hemmede
Disse lurte oss i dag.

- Riv muren rundt privatlivet
Magne Raundalen mener barn lider. Nettmøte klokka 15.45.

Carew vil ha tv-fotball til folket
Kritisk til betaling for landskamper.

Shearer skal redde Newcastle fra nedrykk
Ny manager.

Lurte til seg 40 mill. - slipper straff
Bjarte Baasland (35).

Her søker du: Søk nettet med Google:
Sjekk epost:Husk meg!
 
 
 

Tlf.katalog • Valuta • 123 spill • Hva skjer? • TV • Siste 48Nyheter på din web