- saabyechr010901.jpg -->Lars Saabye Christensen har skrevet en ny oppvekstroman. «Halvbroren» er i salg fra tirsdag 4. september, og roses opp i skyene av Dabladets anmelder.

Halvbroren

  • Forfatter: Christensen, Lars Saabye
  • Forlag: Cappelen
GLITRENDE: Dagbladets anmelder fullroser Lars Saabye Christensens nye roman

GLITRENDE: Dagbladets anmelder fullroser Lars Saabye Christensens nye roman "Halvbroren". - Dette er en roman skrevet av en mann som befinner seg på hjemmebane, hevder han.
Foto: TOM MARTINSEN

Løgnen er guddommeligere enn sannheten. Det er Nietzsche som har påstått dette. Fortelleren i «Halvbroren», den kortvokste og mislykkede filmmanusforfatteren Barnum, kunne ha sagt det samme. Guddommelig? I alle fall like nødvendig, og guddommelig i kraft av at den kan omskape gråstein til skinnende diamanter. Løgnen er skapende. Derfor kan vi ikke være den foruten.

«Halvbroren» handler om løgnens nødvendighet, om alt vi dikter opp i pur fortvilelse eller ut fra boblende overskudd; den handler om fortrengningene, om fortielsene, omskrivningene, dekkmanøvrene, nødløgnene, fantasifostrene - dikterfantasiens halvsøstre og halvbrødre.

Boka handler om løgnen som nødverge i den brutale konfrontasjonen med den nakne sannhet og den humbug og det blendverk som den skjuler seg bak: la grande illusion, den store illusjonen, drømmen, filmen eller fortellingen som vi dikter opp om oss selv for å legge alen til vår vekst og holde sannhetens apostler på mils avstand. Den handler om rus, taushet, forkledninger, maskespill, forsvinningsnumre og alle mulig andre tryllekunster som vi anvender for å utholde en krank skjebne, skjule våre spor og slippe å se oss selv i speilet. Mundus vult decipi - verden vil bedras - lyder en av romanens mange refrenger: Ergo decipatur - følgelig bedrar vi den. For som Barnums far stadig innpoder sin sønn: «Det er ikke det du ser som er viktigst, men det du tror du ser.»

Gir hele seg
Det er på alle vis en fabelaktig roman, en tour de force, en guddommelig komedie, en djevelsk tragedie, en slektskrønike som intet har å gjøre med den berømmelige familiens gjenkomst i norsk litteratur.

Den er hamsunsk i sitt anslag, i sin tvetydige tributt til fantasien, til det Hamsun selv kalte den guddommelige galskap som dikterfantasien nærer seg på. Flere av personene har også hamsunske dimensjoner, i særdeleshet Barnums nordnorske far, som synes å nedstamme i direkte linje fra August og andre fantaster i mesterskrønerens forfatterskap.

En dæsj Hamsun, men også en dæsj Tunström og en dæsj Irving, det er ingredienser som mesterbartenderen LSC har blandet i sin overdådige litterære cocktail, men hovedingrediensen er så utvilsomt hans eget brygg og det tilsatte oppløst i dette.

For «Halvbroren» er en ekte Saabye-roman. Her gir han hele seg, setter hele sitt tidligere forfatterskap på spill, i en eneste gigantisk satsning der han selv har høynet potten med alt fra henlagte femøringer til nyslåtte tusenkronesedler, uanselige erindringsglimt og blankpussede metaforer.

Far kommer og går
Handlingen er lagt til Oslo i etterkrigstida, den tid og det rom som LSC kjenner bedre enn sin egen bukselomme.

Enhver god roman har sin urscene, et sentrum som alle handlingstråder løper ut fra og vender tilbake til. I «Halvbroren» er denne scenen henlagt til frigjøringsdagen, 8. mai 1945, på et tørkeloft i Kirkeveien.

Der og da blir fortellerens mor voldtatt av en ukjent mann, hvis identitet aldri blir kjent, men som vi likevel etter hvert kan ane. Voldtekten får følger, en gutt som får det ironiske navnet Fred. Han er romantittelens halvbror.

Fem år seinere kommer Barnum til og vokser opp i en familie som står i tapets, fraværets og de ukjente fedres tegn.

Oldemoren, en dansk stumfilmstjerne, mistet sin mann i Nordisen da hun var gravid. Bestemoren unnfanget sin datter med ukjent far. Moren på tørkeloftet befinner seg altså i godt selskap. I dette «kvinnehuset» trår den kortvokste Barnum sine barnesko. Faren er nemlig en mann som kommer og går, uten å si fra hvorhen eller hvornår, en overraskelsenes mann på godt og ondt.

Mobbeoffer
Som tittelen signaliserer, står hovedpersonens forhold til halvbroren sentralt, et betent, men samtidig sterkt forhold, preget av den eldres traumer som snart fører til at han blir en «streifer», en som forsvinner både inn i seg selv og ut i verden.

Et Ekdahlsk hjem, med et tørkeloft som ikke står noe tilbake for mørkeloftet i «Vildanden» - det er altså arenaen i denne tragikomedie om skadeskutte livsløgnere som har bitt seg fast på bunnen av sin egen sorg og søker trøst i minner og Malaga-vin og mye mer.

Sentralt står også det ensomme mobbeofferet Barnums forhold til jevnaldringene Peder og Vivian, som begge også kommer fra familier som er blitt rammet av en ond skjebnes pil idet Peders mor sitter i rullestol, og Vivians mor har fått ansiktet fullstendig vansiret etter en ulykke. Til sammen danner disse en trio, et ubrytelig vennefellesskap, spunnet over og forsterket av deres foreldres grumme skjebne. Forholdet til disse og forholdet til Fred er de to hjørnesteinene i denne mastodonten av en roman. Her hviler den trygt.

Gir stjernestunder
Jeg hadde fryktet for at LSC hadde falt fristelsen til å skrive en ny versjon av «Beatles». Det har han ikke. Dette er noe helt annet.

Men det er en roman skrevet av en mann som befinner seg på hjemmebane. Og her er han like uslåelig som Rosenborg på Lerkendal, samme hvilke spillerformasjoner han velger.

Noen vil sikkert innvende at LSC har tatt seg vann over hodet, at romanen svekkes av sin lengde. Nå ja, kanskje trekker det ut her og der, kanskje fins det longører som det kunne vært kuttet i. Noe er på det jevne, men det er intet som trekker ned.

Til gjengjeld er det mye, svært mye som trekker opp, høyt opp, så høyt at det hvelver seg en himmel over dette verket som vil gi leserne et vell av stjernestunder i tida som kommer.

 

Søk i skattelistene

 
 

 TEGNESERIER - Dagens striper

Nemi av Lise Myhre

 |  Les flere i arkivet |  Les andre tegneserier

© Lise / distr. iblis@nemi.no